Vevelstad vannsag lå i bekken mellom Fosstjernet og Tussetjernet. Saga ble godkjent som privilegert sagbruk i 1688, med

 rett til å selge 3000 bord. Dette var dermed den største handelssaga i Ski. For å sikre nok vann i sageperiodene (hovedsakelig våren), ble det etablert en demning med vannmagasin nord for Bøleråsen, Dammyra. Her ble alt vann fra Bukkestitjern/Oksrud samlet opp. Det var også hus ved demningen, Dammyrplassen. Tufter igjen. Ellers var det en demning like oppstrøms saga i Vevelstadbekken. Ved full oppdemming her ble det en enorm innsjø oppstrøms, fra demningen over hele P-plassen til Vevelstad stasjon, over Fosstjernet og Bensekulpen, helt bort til der Sloraveien starter i dag – nesten like mye som flomkartet for 200-årsflom på Langhus vil bli – se kart. stasjon. Vannsaga var i drift til begynnelsen av 1900-tallet. Da ble den nedlagt, og sagbruket flyttet opp til der P-plassen til Vevelstad stasjon ligger i dag. Lokomobil drevet med damp ble drivkraften. I en periode ble samme dampkjele brukt både på Krokholsaga og på Vevelstadsaga. Reisevei på lokomobilen var t/r Krokhol til Hauketo stasjon, tog til Vevelstad. Denne operasjonen skjedde flere ganger i året. Det var sidespor for jernbanen ned til Vevelstadsaga. I 1937 ble dampteknikken erstattet med parafinmotor, og i 1946 ble saga drevet elektrisk. Full drift på saga til 1963. Siste bygg revet i 1984, for å gi plass til P-plass.

Kartet fra 1883 viser oppdemningen av sagdammen/Vevelstadsaga. Bildet er omtrent identisk med dagens flomkart ved en 200-årsflom.

Se mer: Kalender 2025.

Boger var en storgård. Den ble delt i 1850-årene. I tillegg til gårdsdriften, hadde gården en vannsag, en oppgangssag. Den lå helt nede ved Langen i utløpet av bekken fra Buvannet. I 1655 var den en av 12 sager i Kråkstad herred.

Etter kongelig forordning ble det i 1688 innført privilegier for enkelte sagbruk. Bogersaga fikk i 1767 bevilling med rett til å selge 1000 bord (kvantumsag). Det vanlige på denne tiden var at privilegiene ble gitt til utvalgte byborgere. I Follo var det annerledes. Blant annet oppnådde bondesaga på Boger denne særbehandlingen. Først i 1860 (lov av 1850) ble sagbruksdriften igjen helt fri.

Demningen til Bogersaga lå ved utløpet av Buvannet. Det er ikke kjent hvor høy demningen var, men høydeforskjellen mellom Buvannet via Jørgenrudtjern til Gjedsjøvannet er bar ca to meter. Det er rimelig å tro at demningen var så høy at Gjedsjøvannet også var en del av bassenget til Brusaga. Dammen la i alle fall beslag på mye jord som kunne dyrkes i dette dalføret.

I 1855 ble det inngått en avtale mellom eierene av Boger og eierene av Gjedsjø, Skjegstad, Jørgenrud og Stubberud om «å sløyfe og nedrive Boger dam» mot en godtgjørelse på 900 spesidaler. Ganske snart etter ble dammen revet og ny sag med damp-lokomobil sopm drivkraft bygd. Denne gangen ved nordenden av Buvannet. Sagdriften ble lagt ned i begynnelsen av 1950-årene. Bygningen brant ned til grunnen i 1958.
Bildet viser Jørgen Jakobsen Boger ved lokomobilen.