Dette er den første vannsaga i Ski kommune, fra ca. 1530. Ved sagbruksprivilegiene i 1688 var en av betingelsene at det måtte ha vært sagbruk på stedet i minst 30 år. Det ble ført «tingsvitner»/ rettsaker for å bevise dette. Fra rettsboken 1688:
«Knut Greverud, 80 år, kunne huske 70 år tilbake, provede at i hans ungdomstid stod sag der hvor den nu stod; det hadde han og hørt av sine foreldre, og hans bestefars bror Michel, som bodde på Siggerud, og i den tid brukte gården og den tilliggende sag; så og hørte han av sin bestefar og bestemor at i gamle dage og i de tider de kunne minnes, visste de ikke av nogen krum tapp satt udi til sagens bruk, i stedet en tyrirot, som han mente kan ennu være til siune». Bilsdet viser dam ved Bråtetjern.
Siggerudsaga ble kvantumssag, med rett til å skjære 2000 bord. Siggerudsaga var en ordinær vannsag med skovelhjul som sto midt i elva nedenfor Bråtetjern, med 3-4 m
fall. 
Ca. i år 1900 ble Bråtetjernet demmet opp med ny demning, 4-5 m høy, og saga ble flyttet ca. 100 m opp
fra elva i retning dagens badeplass, men fortsatt var vannkrafta i bekken kraftkilden. Dette var en svært avansert kraftoverføring med reimer og akslinger som overførte vannkrafta 100 m opp fra vannhjulet. Sagbruket besto av sagbruk, taksponhøvel, vedkløyver og en kjerrat som løftet tømret opp fra Bråtetjern. Siste ordinære skur var i 1943, men fortsatt sporadisk i bruk til leieskur fram til det ble revet i 1957. Bildet viser hvordan Siggerud vannsag så ut fra 1900 til 1957. Fra 1530 til 1900 sto sagbruket midt i elva der høyre hus står. Vannhjulet sto midt i elva hele tiden. Kraftoverføring ca. 100 m med reimer/wire opp til sagbruket etter 1900. Bygget til venstre er vedhuggeriet.
Årsaken til at alt ble revet, var for å gi plass til en hønefabrikk. Fabrikken ble aldri bygd, og kun grunnmuren
står igjen. Demningen fra 1900, solid bygd av svensker, er fortsatt intakt, og både turbinrør, murer etc. i turbinområdet er fortsatt å se. Det har også, i tillegg til vannsag, vært kornmølle ved Siggerudsaga i mange år (1800-tallet), med samme kraftkilde. Møllesteiner er fortsatt å se i området, og på Grønslet.
Bildet viser rørgata som sikret vannføringen til Siggerudsaga, i bakgrunnen den rundt tre meter høye steindemningen som demmer opp Bråtetjern og vannene ovenfor til et sammenhengende vannspeil. Foto: Øivind Møller Bakken/Museene i Akershus (2011).
Se mer: Kalender 2025
Boger var en storgård. Den ble delt i 1850-årene. I tillegg til gårdsdriften, hadde gården en vannsag, en oppgangssag. Den lå helt nede ved Langen i utløpet av bekken fra Buvannet. I 1655 var den en av 12 sager i Kråkstad herred.
Etter kongelig forordning ble det i 1688 innført privilegier for enkelte sagbruk. Bogersaga fikk i 1767 bevilling med rett til å selge 1000 bord (kvantumsag). Det vanlige på denne tiden var at privilegiene ble gitt til utvalgte byborgere. I Follo var det annerledes. Blant annet oppnådde bondesaga på Boger denne særbehandlingen. Først i 1860 (lov av 1850) ble sagbruksdriften igjen helt fri.
Demningen til Bogersaga lå ved utløpet av Buvannet. Det er ikke kjent hvor høy demningen var, men høydeforskjellen mellom Buvannet via Jørgenrudtjern til Gjedsjøvannet er bar ca to meter. Det er rimelig å tro at demningen var så høy at Gjedsjøvannet også var en del av bassenget til Brusaga. Dammen la i alle fall beslag på mye jord som kunne dyrkes i dette dalføret.
I 1855 ble det inngått en avtale mellom eierene av Boger og eierene av Gjedsjø, Skjegstad, Jørgenrud og Stubberud om «å sløyfe og nedrive Boger dam» mot en godtgjørelse på 900 spesidaler. Ganske snart etter ble dammen revet og ny sag med damp-lokomobil sopm drivkraft bygd. Denne gangen ved nordenden av Buvannet. Sagdriften ble lagt ned i begynnelsen av 1950-årene. Bygningen brant ned til grunnen i 1958.
Bildet viser Jørgen Jakobsen Boger ved lokomobilen.