Tomta ble ervervet i 1912, og et midlertidig hus med en sal sto ferdig i 1914. Det endelige Menighetshuset sto ferdig i 1924 men bygningen måtte vike plassen i1979 for nytt Helse- og Eldresenter som var ferdig i 1983. Bildet viser Menighetshuset, 1977. Fotograf ukjent.

Fra Menighetsbladet nr 1 2004 av Kurt Hjemdal: I 1912 ble "Ski kvinneforening for et vordende menighetshus" stiftet. Initiativtakeren het Ellen Dahl og hun ledet foreningen helt fra 1912 og med noen avbrudd frem til 1928.

Samme året ble en tomt ved siden av Kråkstad Sparebank nederst i Kirkeveien innkjøpt. Allerede to år etter stod det første menighetshus reist - et lite hus med vindfang mot Kirkeveien. Huset var i flittig bruk.

I 1919 endret foreningen navn til "Ski Menighetshus og Misjonsforening" og ble tilsluttet det norske Misjonsselskap. Ski indremisjonsforening ble stiftet i mai 1923 og i statuttene ble det bestemt at foreningens styre også skulle være styret for menighetshuset. Samme høsten stod det et opprop i ØB underskrevet av begge prestene i prestegjeldet der de oppfordret folk til å støtte innsamlingen til nytt menighetshus. Det gamle huset ble revet og høsten 1925 stod et nytt og mye større hus reist på samme tomta. Huset hadde 300 sitteplasser og det var både kjøkken og garderobe samt vaktmesterleilighet.

Fasaden var preget av fire store søyler, noe som ble bemerket av et mindretall i herredsstyret da byggeplanene ble godkjent. De mente at «dette hus vil virke skjæmmende paa strøket». Det andre menighetshuset skulle være et åpent hus for alle som kunne brukes til mange ulike aktiviteter. Et flerbrukshus ble det virkelig behov for da Samfundsbygningen, som bare lå et drøyt steinkast unna, brant ned en høstnatt i 1937. Da ble det straks behov for lokaler til Middelskolen og Ski kommunale høiere almenskole som hadde hatt tilhold i Samfundsbygningen. 

På grunn av strid om driften av huset ble det i april 1940 vedtatt nye vedtekter for huset. Styret for huset skulle nå bestå av to medlemmer fra indremisjonsforeningen, to fra Menighetshusets misjonsforening og en fra menighetsrådet slik det fortsatt er. Under krigen rekvirerte tyskerne huset, men etter krigen ble virksomheten gjenopptatt. Huset var kostbart å vedlikeholde og økonomien var derfor vanskelig. I 1969 ble det på årsmøtet vedtatt å nedsette en komité for å planlegge nytt menighetshus. Johannes Lislerud ble formann. Han fikk ikke oppleve det ferdige huset, men var en pådriver for reisingen frem til sin død i 1979. I 1975 inngikk man et makeskifte med Ski kommune: Kommunen skulle få overta tomten mot at man fikk 200 m2 lokaler i det planlagte helse- og eldresenter som kommunen ønsket å bygge på tomten. Det gamle menighetshuset som etter hvert var i dårlig forfatning, ble revet i 1978. Det tok tid før det nye bygget var reist, men 20. mars 1983 kunne man omsider innvie det nye menighetshuset. Bildet viser Menighetshuset i 2022, Foto Stig Finslo.

Se mer: ØB 23.12.2002.
Menighetsbladet Ski og Kråkstad nr. 4 2022, Ski før og nå av Stig Finslo.

Det har stått menighetshus ved Kirkeveien i over 100 år. Dagens bygg er det tredje menighetshuset som står på denne plassen. Mange, spesielt av den eldre garde, tenker nok først og fremst på den store trebygningen som sto her i perioden 1925-1978, når de hører snakk om menighetshuset.

Det første menighetshuset
Da menighetshuset ble reist i 1925, avløste det et langt mindre bygg som var oppført her elleve år tidligere, i 1914. Historien til det første menighetshuset begynner imidlertid i 1912. Da ble Ski kvinneforening for et vordende menighetshus stiftet. Initiativtager var Ellen Dahl.

For å finansiere byggingen ble det holdt konserter og arrangert basarer. Foreningen søkte også om støtte hos Kråkstad kommune høsten 1913, men forespørselen om et rentefritt lån på 650 kr ble nedstemt av herredsstyret med 21 mot 19 stemmer.

Dette første menighetshuset rommet trolig bare noen få titalls personer. En notis i avisa Øieren fra 1917 forteller litt om hvor lite dette huset var. Her kan vi lese at sogneprest H. Sverdrup og dr. Hallesby skulle komme på besøk 20.mai. For å begrense pågangen, særlig av barn, ser styret seg nødt til å ta 50 øre i inngangspenger. De avslutter med å si: ”Enhver særlig voksne hjertelig velkommen.”

Det vesle huset var flittig brukt av flere foreninger i tiden fram til Samfunnsbygningen ble reist høsten 1921.

Behov for et nytt bygg
Det kunne altså være trangt om plassen i det vesle menighetshuset og med økende folketall i Skibyen, ble det stadig tydeligere at det var behov for et nytt og større bygg. Riktignok hadde Samfunnsbygningen blitt reist ved torget i 1921 og der var det godt med plass, men bygget ble også flittig brukt. Det var derfor vanskelig å slippe til når folk hadde fri og kunne delta på møter og sammenkomster. Derfor var det en fordel å få oppført et eget bygg. Bildet viser Menighetshuset under oppføring, 1925. Byggmester Krogstad står i forgrunnen. Sigurd Bergseng står bakerst til høyre. Fotograf ukjent.

I mai 1923 ble Ski Indremisjon forening stiftet, og de engasjerte seg kraftig i arbeidet med å få reist et større og bedre bygg. Høsten samme år ble det iverksatt en innsamlingsaksjon for å skaffe midler til prosjektet. Sokneprest Alfred Hauge og kallskapellan Sverre Hansen-Bauer sto i spissen for aksjonen. I tillegg ble det arrangert basarer og konserter til inntekt for det nye huset.

I desember 1924 besluttet Ski Indremisjonsforening at man skulle gå i gang med byggingen snarest. De hadde da fått samlet inn rundt halvparten av det de antok at et nytt bygg ville koste. Resten av pengene ville de låne i banken.

På et styremøte 21.mars 1925 besluttet styret i Ski Indremisjonsforening å anta tilbudene fra murer Johan Hansen på murarbeider og byggmester Krogstad på snekkerarbeidet. Prisen var estimert til å bli i overkant av 31.000 kr. Det siste møtet som ble holdt i det gamle huset var festen 2.påskedag, 13.april 1925.

Det nye bygget ferdig i 1925
Det var et riktig staselig bygg som ble reist ved Kirkeveien. Ved inngangen var det fire store søyler. Like innenfor inngangsdøra på venstre side var det garderober og kjøkken. Til høyre for inngangen var det en liten møtesal. Mellom den lille salen og den store var det foldedører som kunne åpnes dersom det ble trangt om plassen. Huset kunne romme rundt 300 personer når begge salene var tatt i bruk. I 2.etasje var det for øvrig en vaktmesterleilighet. Bildet viser Ski Indremisjons sangkor som feirer 15-årsjubileum, 1941. Bildet er tatt i menighetshuset. Fotograf ukjent.

Høsten 1925 sto det nye bygget klart. Det ble innviet med en stor fest torsdag 12.november. Den nye soknepresten i Kråkstad, Torstein Fretheim, holdt innvielsestalen. Folk strømmet til for å være med på denne store begivenheten og begge salene ble fulle i god tid før arrangementet kom i gang. Snart var hele første etasje overfylt. Trolig var det over 400 mennesker innenfor dørene og flere så seg nødt til å gå hjem igjen. Det var rett og slett ikke plass til alle.

Etter taler, sanger og hilsener, var det på tide med mat og drikke. Med så mange munner å mette fikk damene på kjøkkenet en skikkelig stri tørn før alle fikk seg noe å bite i. Det hele var imidlertid godt planlagt. På et medlemsmøte i Ski Indremisjonsforening ei uke tidligere hadde det blitt besluttet at fem kvinner skulle skaffe to julekaker hver, de øvrige kvinnene i foreningen skulle bidra med smørbrød (to brød hver). Kjøpmann Refsum spanderte kaffe, kjøpmann Mathisen spanderte fløte og sukker og Johan Kværner bidro med melk. Forhåpentligvis var dette tilstrekkelig til at alle fikk seg en matbit.