Langhus omfatter omtrent det gårdene Dal, Langhus, Ramstad, Vevelstad og Foss dekket. Gårdene har avgitt deler av - eller hele - sin jordvei til områdets utbyggingsareal, og i dag er det kun Ramstad som har igjen noe gårdsdrift av betydning.

Fram til åpningen av Langhus stasjon på Smaalensbanen i 1919 hadde området vært preget av de ovennevnte gårdsbrukene pluss spredt hyttebebyggelse. Da det ble mulig å reise inn til hovedstaden på noenlunde overkommelig tid, ble det imidlertid langt mer interessant å bosette seg på Langhus. Derfor finner vi den eldste villabebyggelsen nærmest jernbanestajonen, og der hadde også stedet skole ligget siden 1863. I løpet av 1920-årene var tilflyttingen til Langhus såpass stor at en ny og større skole sto ferdig i 1930. I 1924 ble Langhus Krets Velforening stiftet, og i velhuset i Parkveien ble det etterhvert også kinodrift.

Bildet viser Langhus 1959.
1. Stallerud
2. Regnbuen industriområde*
3. Berghagen industriområd*
4. Bøleråsen*
5. Vevelstad gård*
6. Vevelstadåsen*
7. Vevelstadsaga*
8. Sti til husmannsplassen Passopp, i dag Vevelstadveien*
9. Foss gård*
10. Jordveien til husmannsplassen Passopp*
11. Parkveien
12. Fossveien
13. Bensekulpen
14. Jernbanetrase
15. Halvøen
16. Fosstjern (Vevelstadvannet)

De områdene som er merket med * er nå nedbygd.

Se mer: Kalender 2006.

Kartet viser et utsnitt av Hans Lemmich Juells kart fra 1800 med gårder, plasser og bedrifter langs vassdraget mellom Katlsrudtjernet og Gjersjøen. Familien Holmsen eide både Vevelstad og Foss i 90 år. Ved folketellingen i 1801 lå det syv husmannsplasser under Vevelstad. Foss hadde fire husmannsplasser, Sagstuen, Smedsrud, Gravstuen og Nordli. Plassnavn med landsnavn som Island var nokså vanlig, likeså imperativnavn som Passopp og Sprettopp. Møllerengen og Sagstuen forteller om husmannens yrke, og på Posetrang (Søndre Bøler) var det så trangt om utkommet at de trengte å gå med tiggerposen. På en av plassene var mannen både «Bødker og Tagesteenbrender».

Se mer: Kalender 1998.