Krokhol vannsag ble etablert på 15-1600-tallet. Helt fram til 1. verdenskrig var Krokhol med sagbruk eid av «trelastbaroner/ plankeadelen» fra Christiania. Ble privilegert sag i 1688 med rett til å skjære 2700 bord. Kråkstad kommune kjøpte Krokhol gård/skog med sag i 1917. Vannsaga ble drevet fram til 1929, da ble sagbruket flyttet noen hundre meter nordover til Krokholplassen, og drifta ble overtatt av flisfyrt dampkjele/lokomobil. I 1937 ble drifta erstattet med parafinmotor, og i 1946 med dieselmotor. 

Krokholsaga ble nedlagt i 1955. For å skaffe jevn og nok vannføring, ble det bygd flere demninger oppstrøms. I dag er bare murer og deler av demningsanlegget igjen – like ved Sagstua, rett sør for Krokhol gård. 

I forbindelse med Kråkstad kommunes kjøp i 1917, ble det i tillegg til vannsaga etablert 5 lokomobilsager rundt omkring på Krokhol-eiendommen. Dette som del av kommunens finansiering av kjøpet.

Lokomobilen på Vevelstad ble fraktet på jernbanen til Hauketo og trukket videre til Krokhol med hestespann. Den var i bruk til slutten av 40-årene. Da fikk Krokholgrenda elektrisitet og dieselmotoren overtok på saga som da lå ved Krokhol gård. Driften opphørte i 1953 og ble tatt i bruk som vognskjul.

Bildet viser den gamle vanndrevne saga som lå ved Sagatuen litt lenger oppe i vassdraget. I dag er det bare murene som står igjen, men demningen er intakt og der er det nå fiskedam.

Se mer: Kalender 1996 omslaget,
Kalender 2025

Boger var en storgård. Den ble delt i 1850-årene. I tillegg til gårdsdriften, hadde gården en vannsag, en oppgangssag. Den lå helt nede ved Langen i utløpet av bekken fra Buvannet. I 1655 var den en av 12 sager i Kråkstad herred.

Etter kongelig forordning ble det i 1688 innført privilegier for enkelte sagbruk. Bogersaga fikk i 1767 bevilling med rett til å selge 1000 bord (kvantumsag). Det vanlige på denne tiden var at privilegiene ble gitt til utvalgte byborgere. I Follo var det annerledes. Blant annet oppnådde bondesaga på Boger denne særbehandlingen. Først i 1860 (lov av 1850) ble sagbruksdriften igjen helt fri.

Demningen til Bogersaga lå ved utløpet av Buvannet. Det er ikke kjent hvor høy demningen var, men høydeforskjellen mellom Buvannet via Jørgenrudtjern til Gjedsjøvannet er bar ca to meter. Det er rimelig å tro at demningen var så høy at Gjedsjøvannet også var en del av bassenget til Brusaga. Dammen la i alle fall beslag på mye jord som kunne dyrkes i dette dalføret.

I 1855 ble det inngått en avtale mellom eierene av Boger og eierene av Gjedsjø, Skjegstad, Jørgenrud og Stubberud om «å sløyfe og nedrive Boger dam» mot en godtgjørelse på 900 spesidaler. Ganske snart etter ble dammen revet og ny sag med damp-lokomobil sopm drivkraft bygd. Denne gangen ved nordenden av Buvannet. Sagdriften ble lagt ned i begynnelsen av 1950-årene. Bygningen brant ned til grunnen i 1958.
Bildet viser Jørgen Jakobsen Boger ved lokomobilen.