Et tysk fly nødlandet i Kråkstad under andre verdenskrig. På 1970- tallet drev forfatteren med studier av gamle bilder fra Ski. Da var det ett som vakte spesiell interesse – et tysk krigsflyvrak utenfor en låve.

Imidlertid var det da allerede gått ca . 30 år siden hendelsen fant sted, slik at fersk og sikker informasjon ikke var lett å etterspore. Nå er det gått ytterligere rundt 50 år og det er svært få aktuelle øyenvitner igjen. Imidlertid har undertegnede prøvd å nøste opp hendelsen etter beste evne. Noen intervjuer ble heldigvis gjort opp gjennom årene og én skriftlig kilde finnes. Dessuten har det nylig dukket opp noen krigs historiske dokumenter som bidrar til oppklaringer. Det er å håpe at eventuelle myter og usannheter blir ryddet av veien med denne artikkelen. Vi starter rett og slett med å presentere bildet.

Tidligere lokal dokumentasjon
Bildet av flyet er tatt utenfor en låve og er i ferd med å bli demontert etter en nødlanding. Låven ligger på gården Nordre Løken, (g. nr. 3, br. nr. 1) i Kråkstad. Løken ligger på vestsiden av Løkenveien omtrent midt mellom Kjeppestadbrua i Ski og Sigtun-krysset i Kråkstad. Eier av Løken under krigen var Knut Prestrud med hustru Asta. Det har ikke vært mulig å identifisere personene ved siden av flykroppen. Bildet ble for øvrig offentliggjort i Ski Historielags bok «Motstand og Matauk» i 2015. Det er også registrert i Ski Historielags fotoarkiv og Østfold Fylkes fotoarkiv – Digitalt Museum. I sistnevnte arkiv er landings stedet registrert som Vang, men det er åpenbart feil. Denne misforståelsen har oppstått ved at fotografen var sønnen på nabogården til Løken og dermed er bildet blitt knyttet til hans hjemsted, Vang. Den observante leser som kjører forbi Nordre Løken i dag, vil nok kunne innvende at det slett ikke er låven der vi ser på bildet - og det er helt rett. Låven på bildet ble revet, og dagens låve på Nordre Løken ble nybygd i 1953.

Når det gjelder tidspunkt for landingen spriker informasjonen vi har hatt til nå, i alt fra ganske kort etter tyskernes invasjon våren 1940 til henimot krigens slutt. Den daværende eier av Nordre Løken, Knut Prestrud, tidfestet ulykken til juli 1942 ved et intervju i 1977. Imidlertid tok også han feil. Senere gjennomgang av krigshistoriske dokumenter gjør at vi kan tidfeste hendelsen til siste halvdel av juni 1941. Dette kommer vi nærmere tilbake til nedenfor. En gjennomgang av lokalavisen, Østlandets Blad, og andre dagsaviser i det aktuelle tidsrommet melder ikke om ulykken. Bildet viser det tyske flyet (merket med rød ring) over Skoroåsen (Skorhaugåsen) på vei sørover etter en runde over Ski. Bildet er tatt fra bakgården til dagens Idrettsveien 18. Vi ser tvers over Idrettsveien mot Skoroåsen. Husene i forgrunnen, sør for Idrettsveien er fra høyre Villa Østby, Villa Moholt (nedbrent 1948), Villa Heide og Villa Sigbo (på hjørnet mot Sanderveien) – alle borte i dag. Skoleveien er enda ikke anlagt, men krysser i dag Idrettsveien mellom første og andre hus f.h.  Foto Kåre Westgaard. Fra Svein B. Lies privatarkiv.

Det er rimelig å tro at tysk sensur ikke tillot publisering av uheldige tyske hendelser, selv om «alle» i vid omkrets visste godt hva som hadde skjedd. En nettside med oversikt over tyske flyuhell i Norge under andre verdenskrig har heller ikke vært til hjelp. Krigshistorikere kan fortelle at mindre uhell som dette, uten større skader på fly og mannskap, sjelden ble innrapportert.

Det foreligger faktisk en skriftlig dokumentasjon av hendelsen uten at den ble nøyaktig tidfestet. Den finner vi i novellesamlingen «Terningkast» skrevet av skigutten Kjell Haug (1933-2015). Han bodde den gang i Vilbergveien like ved inngangen til Monsrud leir (AR 1). Sønnen, Espen Haug, har velvilligst latt oss få gjengi avsnittet i sin helhet. Kjell Haug var 8 år da det hendte og skriver i sin bok:

«En dag sprang vi langt. Over oss så vi et gråbrunt fly. Plutselig ga motoren fra seg noen rare harkelyder og stoppet. Vi gjorde store øyne og ører. Kunne virkelig en flymotor stoppe sånn helt av seg selv? Vi så at flyet stadig tapte høyde. Det gjorde en stor sving og gled over hodene på oss. Så forsvant det i lav høyde over en skogteig og ble borte. Snart gikk det som en løpeild mellom gutter i alle aldre. Et fly har ramla ned. En sverm av unger var plutselig på vei sørover. Bror min og jeg satte også på sprang. Som parhester løp vi i den retningen flyet hadde da det forsvant. Merkelig, nå måtte vi da snart være der. Et fly kunne da ikke seile så langt uten motor.

Vi fant det. (Guttene hadde da løpt drøye 5 km fra hjemstedet og frem til Løken!). Mange hadde funnet det. Ute på et jorde lå det med nesen i en liten skråning ned mot en liten bekk. Der lå det! Et fly! Og det var jo helt, bare hjulene var ødelagt. Det var voksne menn ved siden av flyet. Mange menn. Men det var to vi så med stramme lærluer. Flygerne ble det hvisket. De var hele, de også. Flygere! Menn fra luften. Var det slik de så ut? Nesten som alle andre, men smekrere. Guttunger hadde nok å snakke om i de dagene. Vi var der ofte. En dag var det borte. Bare en stripe jord fortalte oss om besøket av fuglen. Vi undret oss over det som hadde hendt. De falt ned, de grønnes fugler også. Det gjorde de aldri på filmene om krigen».

Undertegnede hadde et intervju hjemme hos daværende grunneier Knut Prestrud (1913-94) på nordre Løken i desember 1977. Han kunne da fortelle: «Jeg mener det må ha vært i juli 1942. Det var et troppetransportfly som kom fra Tyskland med 12 piloter og skulle til Fornebo (Norges hovedflyplass den gangen). Motoren begynte visstnok å fuske ute i Østfold og passerte over Løken ca. kl. 18. Det tok en sving over Ski for så å komme tilbake Flyet så ut til å dundre rett inn i låveveggen, men tok heldigvis bakken noen titalls meter unna. landet med nesen vendt mot syd, men kom bort i en grøft og ble kastet 180 grader rundt. Ingen om bord ble skadet. Mye folk kom til på veien og over jordene både nordfra og sydfra. Kvinnfolk med barnevogner og haugevis på sykler – minst 2-300 mennesker. Ryktene begynte å svirre med én gang. Flyet var blitt skutt ned ble det sagt. Lensmannsbetjent Øistein Østern (1904-1961) kom til stedet fra Ski. Han kunne litt tysk. Piloten visste overhodet ikke hvor han befant seg. Han mente de var på vestsiden av Oslofjorden. Da Østern pekte på kartet og sa at de var i Kråkstad, ble han rasende og sa at lensmannsbetjenten ville prøve å lure ham». Bildet viser eiere av Nordre Løken under krigen, Knut Prestrud og fru Asta ca. 1970. Foto utlånt av sønnen, Knut Kristian Prestrud.

Tyske mannskaper kom etter hvert til stedet og organiserte oppryddingsarbeidet. Den tyske sjefen henvendte seg til Prestrud og ville ha hele arbeidsstyrken i pensjon på Løken, noe tyskeren fikk et meget kontant avslag på. Prestrud godtok til slutt å ta inn tre vaktsoldater. De var østerrikere og oppførte seg meget pent.

Flyet ble demontert på stedet. Arbeidene tok ca. en uke og ble utført av en polsk arbeidsgjeng, antagelig krigsfanger. To vaktsoldater holdt flyet under kontinuerlig oppsyn, slik at ingen fikk nærme seg. Fotografering var selvsagt strengt forbudt, men sønnen på Vang, Kåre Bjoner (1913-1963), fikk tatt et bilde i smug i et ubevoktet øyeblikk. Bildet viser en kopi av kart med antatt flyrute over Ski sentrum, merket med rød linje. En rute på kartet er 1 x 1 km.  NGO, Kartserie M 711, kartblad 1914-III Ski, 1970.

Knut Prestruds hustru, Asta (1912-2003), ble kontaktet til et telefonintervju i februar 1995. Hun kunne da supplere med følgende: «Flyet nødlandet på sommeren. Det var på ettermiddagen. Det kom etter hvert en delegasjon med tyske offiserer som forlangte kost og losji for en større vakt- og arbeidsstyrke. Dette fikk vi «prutet» ned til en vaktstyrke på tre mann som ble fornyet annen hver dag. Arbeidsstyrken ellers ble kjørt frem og tilbake, muligens fra og til Ski. Alle de tre i vaktstyrken oppførte seg svært pent. De var høflige, veloppdragne og takket pent for maten. Opphold hadde de i arbeidsstuen på gården».

Likeledes ble John Bjoner (1931-2002) også kontaktet i februar 1995. Han var bror til Kåre Bjoner (1913-63) som tok bildet av f lyet og kunne fortelle: «Flyet kom sydfra og «subbet» over gårdstunet på Vang på vei nordover. Flyhalen hang litt ned. Vi skjønte at dette måtte gå galt. Etter en runde over Ski kom det tilbake og nødlandet bak låveveggen på nordre Løken. En mengde unger løp til fra alle kanter. Da jeg kom til, satt besetningen utenfor flyet og spiste sjokolade. Flyet ble ganske raskt demontert og fraktet vekk. Vingene ble først demontert og satt på en stor lastebil. De kjørte sydover da bilen ikke kunne komme over Kjeppestadbrua».

Alma Haga, født Bjoner (1925-2018) ble intervjuet av Ski Historielag ved Bjørn Myrvold i november 1997. Hun var datter på Vang og søster til Kåre Bjoner. Flystyrten mente hun måtte ha skjedd sommeren 1942 eller 1943. «Flyet kom inn for nødlanding fra Ski mot Kråkstad. Alle regnet med det ville treffe låven, men det ene hjulet tok ned i en grøft slik at flyet tørnet 180 grader. Delene be fraktet til Kråkstad hvor de trolig ble fraktet videre med tog.»

Kåre Westgaard (1921-2007) ble intervjuet pr. telefon i februar 1995. Han var sønn av daværende lensmann i Kråkstad og Ski under hele krigen, Willy Westgaard (1892-1966). Kåre W. var bror til motstandsmannen Christian Westgaard (1924-2021). Han kunne fortelle: «Flyet kom inn over Ski. Det hakket og gikk. Tydeligvis hadde flyet en tenningsfeil, muligens brennstofftrøbbel. (Westgaard ble senere flymekaniker!). Det tok en bue østover og dreide mot syd over realskolen. Jeg fotograferte flyet i lufta over Skoroåsen (Skorhaugåsen). Noen ble redde og løp unna. Jeg slang meg på sykkelen og fulgte etter mot Kråkstad. Det var rene valfarten av folk sydover etter flyet. Da vi kom frem til landingsstedet, satt flymannskapene utenfor og spiste sjokolade. Understellet på flyet var revet av og lå igjen i en grøft. Antagelig må det ha vært sommeren 1944».

I februar 1995 gjorde Idar Furuseth i Kråkstad et intervju med sin svigerfar, Johannes Bieltvedt (1907-2002), om hendelser under andre verdenskrig. Her nevner Bieltvedt nødlandingen. Han mente det hadde skjedd få dager etter 9 april 1940. Som daværende sekretær i jordstyret var Bieltvedt på befaring på Løken for å vurdere skadene på den nysådde åkeren.