Det har gått over hundre år siden daværende Kråkstad kommune benyttet seg av forkjøpsretten og begynte å kjøpe skogeiendommer nord i kommunen. Storgårdene Vevelstad, Siggerud og Krokhol ble ervervet i perioden 1912-17. Den samlede kjøpesummen var på nær 2,4 millioner kroner – et betydelig beløp tidlig på 1900-tallet. Oppkjøpene har ført til at over 25% av skogarealet i Ski eies av Ski kommune.
I løpet av fem år satt kommunen som eier av nesten 30 000 mål skog, 5 gårdsbruk, 3 sagbruk og 20 husmannsplasser. Opprinnelig var det 33 husmannsplasser, men 13 ble solgt i forbindelse med finansiering av kjøpene. Kommunen eier plassene Sagstuen, Oksrud, Stallerud V, Kloppa og Hyttenga.
I mai 1925 var 130 elever fra Ski folkeskoles eldste klasser på skogplanting ved Krokhol under ledelse av skogbestyrer Dahl-Jensen. Elevene ble transportert med lastebiler.
På 1950-tallet, da gjelda var nedbetalt, ble Ski kommuneskoger en viktig inntektskilde. Rådhuset, Solborg Aldershjem og kinoen er alle bygd for midler skogen har bidratt med.
Halldor Hildre (f 1917) kom til Vevelstad som skogbrukslærling i 1939. Han giftet seg med Signe Johansen Rønningen (f 1920) fra Drøbak. Han gikk gradene og ble skogbestyrer med bosted Siggerud fram til 1983, da Reidar Haugen (f 20.11.1953) overtok bestyrerstillingen. Bildet viser Halldor Hildre.
I april 1953 førte barns lek med fyrstikker til at ca 50 mål av kommuneskogene på Siggerud ble svidd av. Tre kvarter etter utbrudd fikk Ski skogbrannvesen med leder Arne Karlsrud melding, men gjorde likevel en utmerket jobb slik at skaden ble begrenset.
I 1981 ble det vedtatt å utarbeide en "flerbruksplan" med sikte på allsidige hensyn ved driften. I dag er skogen først og fremst et rekreasjonsområde for innbyggerne i Ski og nabokommunene.
På Ski kommunes nettsted har Reidar Haugen laget en omtale av Ski kommuneskoger, du kan lese den nedenfor.
Se mer: ØB 04.06.1993 s22-23 (Signe og Halldor), 16.11.1994 s16-17 (Ski kommuneskoger), 21.11.2003 s6 (Skogens konge - Reidar Haugen 50 år).
Fløyting
På 1520-tallet kom oppgangssaga i bruk og dannet grunnlaget for trelastindustrien. På midten av 1600-tallet var store deler av kystskogene i Sør-Norge kraftig uthogd. Det ble derfor nødvendig å begynne å fløte tømmeret fra innlandet. De samme teknikkene som ble benyttet ellers i landet, brukte man også i Ski.
På 1700-1800-tallet var det en utstrakt bruk av vannsveien for å transportere tømmer i NØ del av kommunen, samt på Kråkstadelva. På grunn av stor etterspørsel etter tømmer fra Fjeld og Krokhol sager ble vannsveien tatt i bruk, hovedsakelig i Svartorvassdraget fra nordre del av Rausjømarka til Bindingsvann og Krokhol. På grunn av liten vannføring ble det bygd mange demninger for å skaffe nok vann til fløytingen. Mange av disse demningene eksisterer den dag i dag. På slutten av 1800-tallet ble det bygd ei trerenne mellom Svartordammen og Bindingsvann. Rester etter denne tømmerrenna har vært mulig å finne helt opp til våre dager.
Dammer
I de fleste små vassdrag var vårflommen for kort til å gi tistrekkelig fløtingsvann. For å sikre nok vann ble det laget reguleringsdammer. Mange av disse demningene eksisterer den dag i dag.
Det er vanlig å dele disse dammene i to grupper etter deres funksjon:
- Magasindammene ble bygd ved mindre sjøer, tjern og myrområder for å regulere vanntilførselen.
- Fløtningsdammene skulle i tillegg til å sikre vann også slippe tømmeret igjennom.
En rekke av fløtningsdammene i vassdragene ble også brukt til andre formål som mølledam, sagdam og kraftverksdam.
Les mer: "Kulturminner og skogbruk" (s 138), Bygdebok (Østlid 1929) s466-473
I 2012 har det gått over hundre år siden daværende Kråkstad kommune benyttet seg av forkjøpsretten og begynte å kjøpe skogeiendommer nord i kommunen. Storgårdene Vevelstad, Siggerud og Krokhol ble ervervet i perioden 1912-17. Den samlede kjøpesummen var på nær 2,4 millioner kroner – et betydelig beløp tidlig på 1900-tallet. Oppkjøpene har ført til at over 25% av skogarealet i Ski eies av Ski kommune.
For over hundre år siden, i 1912, ble altså den første skogeiendommen kjøpt. Kommunen benyttet forkjøpsretten som var fastsatt i Skogkonsesjonsloven og kjøpte Vevelstad med Stallerud og Ruud skog fra Bull-Aakrann. Prisen var 250.000 kr.
Dette var riktignok ikke første gangen kommunen prøvde å benytte forkjøpsretten til å kjøpe skog. Allerede i 1910 hadde de gjort et forsøk på å kjøpe storgården Siggerud med tilhørende skog. Dette viste seg imidlertid å ikke være helt problemfritt og saken ble ikke løst før sommeren 1916. Det hele startet med at trelasthandler Sundby ville selge Siggerud til advokat Kristen Johansen. De hadde blitt enige om en kjøpesum på 140.000 kr. Siden Johansen var bosatt utenfor kommunen måtte han søke om konsesjon for å få gjennomført handelen. Skogutvalget hadde under en befaring høsten 1910 anslått eiendommens verdi til 168.000 kr. De hadde forøvrig ingen innvendinger mot at det ble gitt konsesjon for handelen. Herredsstyret valgte imidlertid å benytte seg av forkjøpsretten og hele handelen var i ferd med å gå i vasken for advokat Kristen Johansen. Han ga seg imidlertid ikke uten kamp. Bildet viser Siggerud, gård (ukjent år) I 1910 skulle storgården Siggerud skifte eier. Daværende Kråkstad kommune besluttet å bruke forkjøpsretten. Dette ble begynnelsen på en langvarig prosess som gikk gjennom flere runder i rettsapparatet før den endelig ble løst ved en høyesterettsdom i 1916. Postkort fra Martens bokhandel, Ski. I oktober 1910 tok Johansen kontakt med ordføreren og tilbød kommunen 10.000 kr dersom de frafalt forkjøpsretten ved denne handelen. Saken ble behandlet to ganger i herredsstyret som til slutt, med 17 mot 15 stemmer, besluttet å ta imot tilbudet fra advokat Johansen. Flertallet ville ikke risikere en lang rettssak og ønskte å få avsluttet saken. Det var imidlertid et betydelig mindretall som ikke var fornøyd med utfallet. De brakte saken videre til departementet og fikk medhold der: Kommunen kunne ikke motta betaling for å avstå fra å benytte forkjøpsretten. Kommunen måtte derfor frafalle forliket med advokat Johansen og valgte i stedet på ny å benytte forkjøpsretten. Da kom selgeren, trelasthandler Sundby, på banen. Han nektet å selge eiendommen til kommunen og ville i stedet beholde Siggerud selv. Sundby hevdet at Skogkonsesjonsloven var grunnlovsstridig. Han mente dessuten at eiendommen var verdt det dobbelte av kjøpesummen på 140.000 kr. Saken havnet så i rettsapparatet og Sundby tapte i flere rettsinstanser og anket videre helt til Høyesterett. Sommeren 1916 forelå dommen som innebar et sviende nederlag for Sundby som dessuten måtte betale saksomkostninger.
12.september 1917 søkte firmaet And. H. Kiær & Co om konsesjon til å kjøpe eiendommene Gjevik, Fjeld, Svartoren og Krokhol. Eier av disse eiendommene var godseier Johannes Andreas Stampe. And. H. Kiær & Co var den gangen en av landets største trelastbedrifter med store sagbruk i Fredrikstad. Firmaet eide dessuten naboeiendommen til Krokhol i Enebakk – et skogområde på rundt 36.000 dekar. Partene hadde avtalt en kjøpesum på 2 millioner kroner.
20.september foretok skogutvalget i Kråkstad kommune befaring på Krokhol. Utvalget brukte tre dager på befaringen, noe som egentlig var i knappeste laget for en så stor eiendom. De kom imidlertid fram til at verdien av den skogen som kunne hogges utgjorde hele kjøpesummen på 2 millioner. Beliggenheten så nær Kristiania var dessuten svært gunstig. I sin innstilling til kommunen uttalte de derfor følgende: ”Utvalget vil derfor indstændig tilraade kommunen at gjøre sin forkjøpsret gjældende.” De bemerket også at det ville være svært uheldig om en så stor aktør som And. H. Kiær & Co fikk en så dominerende posisjon i markedet. Dette ville være til hinder for en sunn konkurranse. 2 millioner kroner var imidlertid et stort beløp. De folkevalgte ville derfor forsikre seg ytterligere om at handelen var en god investering. De sendte derfor også eiendomskomiteen på befaring. Komiteen som besto av Chr. Ruud, S. Endsjø og R. Sundby, kom til samme konklusjon som skogutvalget og anbefalte bruk av forkjøpsretten. I henhold til loven hadde kommunen seks uker på seg til å ta en avgjørelse om hvorvidt de ville benytte seg av forkjøpsretten eller ikke. Tiden var derfor knapp. Bildet viser Kråkstad herredsstyre, 1915.Flere av disse politikerne var sentrale i de store skogoppkjøpene i perioden 1912-17. Foran fra venstre ser vi: Harald Nore (ordfører 1920-25), Hans Ambjørnrud, C.A. Retvedt (ordfører 1917-19), Johan Oskar Ottersen Opsand (ordfører 1885-1916), ukjent, Ivar Haug (ordfører 1926-41). Fotograf ukjent.15.oktober 1917 besluttet Kråkstad herredsstyre med 28 mot 3 stemmer å kjøpe eiendommen. Kommunen hadde da fått tilsagn om et lån på 2 millioner fra Aker sparebank.
Etter disse store oppkjøpene satt da Kråkstad kommune som eier av ca. 30.000 dekar skog, fem gårdsbruk, tre sagbruk og 33 husmannsplasser. Tretten av husmannsplassene ble for øvrig solgt i forbindelse med delfinansiering av eiendomskjøpet.
Skogkonsesjonsloven
Forkjøpsretten var lovfestet i Skogkonsesjonsloven (Lov om ervervelse av skog av 18.september 1909, samt i endringer vedtatt i 1915 og 1916). Denne retten oppsto når en skogeiendom skulle skifte eier. For å få kjøpe en skogeiendom måtte kjøper søke om konsesjon. Kommunen kunne enten innvilge konsesjon eller benytte seg av forkjøpsretten. De kunne da overta eiendommen ved å betale selger den avtalte kjøpesummen. Kjøper kunne få inntil 5.000 kr i kompensasjon dersom kommunen benyttet forkjøpsretten.
Se mer: Gylne Sider 2012 nr 2.