Georg Juell Klouman ble født i Christiania 1. juli 1851. Han tok medisinsk eksamen i desember 1879. Han arbeidet ved kirurgisk og medisinsk avdeling ved Rikshospitalet og senere som koppelege i Christiania og som assistentlege ved Modum bad. I 1881 oppholdt han seg i Stockholm for å studere barnesykdommer. I januar 1882 startet han som privatlege i Hobøl og like etter som kommunelege der. Allerede i oktober 1882 flyttet han til Ski hvor han ble boende fram til sin død. I 1883 ble han ansatt som kommunelege for Kråkstad og Ski og i 1884 i Oppegård hvor han hadde en stor praksis. Han bestyrte også Follo distriktslegeembete korte perioder i 1891 og 1902. Fra 1883 var han jernbanelege og han var formann i Kråkstads Grunnlovsforening. I 1894 deltok han på legekongress i Roma.
Han giftet seg på Montebello ved Helsingør 3. september 1885 med Comtesse Johanna (Jonna) Ulrica Alma Bernstorff (født på Kattrup på Sjælland 18. okt. 1854, død 1 juli 1934), hun var datter av Grev Fredrik Emil Herman Bernstorff-Gyldensteen til Rascenberg (født 20. apr. 1818 og Christiane Ulrika Catherina de Mylius, født 6 juli 1817, død 24 november 1874). Bruden hadde rømt fra sitt adelige opphav på godset Kattrup og giftet seg hemmelig. Jonnas far skal ha vært meget misfornøyd med dette ekteskapet og dr. Klouman fikk aldri møte sin svigerfar, da hun ved å inngå dette ekteskapet giftet seg med en person langt under hennes verdighet! Bildet viser ekteparet Kløouman.
Paret hadde tre døtre, den ene døde 3 år gammel (Henriette Adeline født 22. juni 1889 og død 22. nov 1892) og er begravet utenfor inngangsdøren ved Ski kirke. De to andre døtrene gikk på skole i Kristiania og var således blant de første pendlerne i kommunen.
I 1880 led Klouman av en alvorlig ansiktsrosen, etter smitte fra rosenfeberpasienter på Ankerløkkens lasarett. Som student
og senere som kandidat på Rikshospitalet fikk han lymfangitt i venstre arm som følge av seksjons- og operasjonsøvelser.
Dr. Klouman oppførte i 1887 Waldemarhøy i Ski sentrum, bygget brukes nå av kulturetaten i Nordre Follo kommune. Han døde i 1906 av en ondartet nyresvulst (sarkom?).
Dr. Kloumans hustru opprettet i 1907 'Dr. G. Kloumanns legat' på kr 1000, hvis renter «skal anvendes til julegaver for trengende familier med barn i Ski». Klouman ble også begravet ved Ski kirke. Hans enke levde fram til 1934 og bodde hos en datter som ble gift i Sveits. Enken hadde for lengst bestemt at også hun skulle begraves ved Ski kirke og hennes gravstein finner man nå ved siden av steinene til mann og datter til høyre før man går inn i Ski kirke. Bildet viser doktor Kloumans villa Waldemarhøy.
I nekrologen etter dr. Klouman i Lægeforeningens tidsskrift står det: «I 1880-og 1890-årene praktiserte han i 5 prestegjeld. Han hadde en meget stor kontorpraksis, og uavlatelige reiser rundt i distriktet, både natt og dag; med matro og nattero ble det ofte smått bevendt, og dog gikk han ikke trett. Men han satte ofte sine krefter på en altfor hård prøve. Kloumann hadde den lykkelige evne å kunne holde motet oppe hos sine syke og oppkvikke dem. Hans lyse, freidige sinn og hans lune, til dels spøkende samtale med dem var aldri uten virkning. Han hadde ikke alene sine pasienters hengivenhet, men også deres fulle tillit.»
Se mer: Follominne 2024 'Om leger og helsevesenet i Ski og Follo' av Rolf Holth.
Huset på Valdemarhøi var i to etasjer med full kjeller under. Bygningen var oppført i laftet tømmer i såkalt dragestil med samlet grunnflate ca. 160 m2. Halvannen måned etter jordskjelvet ble huset taksert av Follo Brandkasse til 20.000 kr, uthusene til 3.700 kr. Nedenfor gjengir vi dr. Kloumans rapport om opplevelsene av jordskjelvet på Valdemarhøi 23.10.1904.
Originalen er nøye fulgt opp i avskriften med hensyn til både rettskriving og tegnsetting. Interessant er Kloumans bruk av bokstaven å i stedet for aa. Dette kom offisielt i bruk i norsk rettskriving som en tilrådning i 1917. Obligatorisk ble det først ved Rettskrivingsreformen av 1938.
Til Den geologiske Undersøgelse
Da jeg havde anledning til nokså nøje og rolig at iagttage jordskjælvet isøndags, kan det måske være af nogen interesse at høre derom.
Jeg sad i 1ste etage i et hjørneværelse og læste med ansigtet vendt mot nord, da jeg pludselig hørte en dump lyd som af et tungt jernbanetog i stærk fart, efterfulgt af en rystning, der jevnt øgedes og gik over til en bølgende bevægelse af huset, så tømmeret knagede og bragede. Et spejl, som hænger på østre væg i stuen begynde at riste og senere at slå mod væggen og vidusruderne på den vestre væg klirrede, så jeg forundrede mig over, at de holdt. Derimod lagde jeg ikke mærke til nogen forandring af billederne på den nordre væg ligeover for mig, ligesålidt at vinduerne på den søndre væg klirrede. Huset syntes at svaje fra øst mod vest og da det ligger på en højde med en dyb jernbaneskjæring i 20 fods [skridt?] afstand, var min første tanke, at grunden gled ud mod skjæringen i vest, men da jeg gjennem vinduet så, at dette ikke var tilfældet, var jeg straks på det rene med, at her forelå et jordskjælv. Da bevægelsen af huset tiltog, fik jeg en bestemt følelse af, at det var ifærd med at ramle, men trøstede mig så med, at det var tømret, hvilket måske vilde forhindre katastrofe. Jeg fandt det dog tryggest at søge ud i det fri, gik ud af døren i nordre ende og havde også herunder en følelse af, at jeg slingrede fra side til anden som på et dæk i sjøgang. Tjenestefolkene, der allerede havde tyet ud, stod ligblege af skræk og skreg: «Å Gud, hvad er dette?». Jeg undersøgte straks grundmuren, som jeg havde tænkt mig måtte have revnet, men fandt kun cementen løsnet et par steder. Jeg gik påny ind og følte en ny, men lettere rystning, der også blev iagtaget af pigen, der styrtede ud til mig råbende: «Nu begynder det igjen». Det ophørte straks. Grunden, hvorpå huset står, dannes øverst af et sandblandet muldlag, derpå af et særdeles fast sandblandet lerlag, under hvilket fast blåler med et tyndt grovkornet sandlag over sig.
Jordskjælvet i nærliggende huse føltes meget forskjeldigt, nogle steder næsten ikke, på andre steder omtrent som af mig angivet. I et hus, der ligger i en myr ristede kun den ene væg lidt. Hos mig rystede derimod de lettere møbler nokså stærkt straks i begyndelsen, senere var det en svajende bevægelse af huset med knagende lyd i tømrets sammenføjninger.
Mit ur viste 11.30
Ski d. 25/10-04
Ærbødigst Dr G. Klouman