oppgangssaga. Noen hundre meter ovenfor saga var det i elvefaret anlagt en dam, i tilknytning til et lite fossefall som senere ble sprengt ut. Fra dammen gikk en renne ned til overløpsvannhjulet til saga. Hvor mye tømmer som ble skjært ved saga vites ikke, men at det var en god del er ganske så sikkert. Det var langt til neste sag, og «trelastbaron» Bernt Anker kjøpte rundt 1780 Grønstvedt for å få tilgang til saga. Anker hadde da kjøpt mye skog i Ski, blant annet Grøstad og Bekkevar. Tømmeret herfra ble kjørt til Asperkastet, rett syd for Asper Bru, og fløtet derfra til Grønstvedt. Det ble skjært tømmer som skulle videre til Son, Hølen og Drøbak, for videre salg der. Fra saga ble det ferdig skjærte tømmeret fraktet ut via Jaer og Kroer, der det var ganske flatt. Bildet viser rester av en oppbygd mur av stein som er noen av de synlige restene i dag av vannsaga ved Grønstvedt.
Sirkelsaga kom rundt 1860/1870, og rent teknisk var det ikke vanskelig å bygge om fra oppgangssag til sirkelsag, men det er usikkert om det ble gjort på Grønstvedt. I 1918 var det kommet strøm til bygda, og da bygde bestefaren til Knut Solberg en sag rett ved gården. Muligens ble det brukt elementer fra den gamle vannsaga, men det er usikkert.
Se mer: Kalender 2025.
Boger var en storgård. Den ble delt i 1850-årene. I tillegg til gårdsdriften, hadde gården en vannsag, en oppgangssag. Den lå helt nede ved Langen i utløpet av bekken fra Buvannet. I 1655 var den en av 12 sager i Kråkstad herred.
Etter kongelig forordning ble det i 1688 innført privilegier for enkelte sagbruk. Bogersaga fikk i 1767 bevilling med rett til å selge 1000 bord (kvantumsag). Det vanlige på denne tiden var at privilegiene ble gitt til utvalgte byborgere. I Follo var det annerledes. Blant annet oppnådde bondesaga på Boger denne særbehandlingen. Først i 1860 (lov av 1850) ble sagbruksdriften igjen helt fri.
Demningen til Bogersaga lå ved utløpet av Buvannet. Det er ikke kjent hvor høy demningen var, men høydeforskjellen mellom Buvannet via Jørgenrudtjern til Gjedsjøvannet er bar ca to meter. Det er rimelig å tro at demningen var så høy at Gjedsjøvannet også var en del av bassenget til Brusaga. Dammen la i alle fall beslag på mye jord som kunne dyrkes i dette dalføret.
I 1855 ble det inngått en avtale mellom eierene av Boger og eierene av Gjedsjø, Skjegstad, Jørgenrud og Stubberud om «å sløyfe og nedrive Boger dam» mot en godtgjørelse på 900 spesidaler. Ganske snart etter ble dammen revet og ny sag med damp-lokomobil sopm drivkraft bygd. Denne gangen ved nordenden av Buvannet. Sagdriften ble lagt ned i begynnelsen av 1950-årene. Bygningen brant ned til grunnen i 1958.
Bildet viser Jørgen Jakobsen Boger ved lokomobilen.