Høsten 2022 var det 100 år siden biblioteket i Skibyen startet opp driften. I løpet av disse årene har biblioteket opplevd både brann, fiendtlige soldater, utkastelser og kommunesammenslåinger. Utviklingen har vært formidabel fra å være en utlånsstasjon til å bli et levende bibliotek.

Forhistorien 
Tidlig på 1900-tallet ser vi de første spirene til det som skulle bli folkebibliotek i tidligere Ski kommune. For å finne disse må vi bort fra Ski sentrum og ut i skogen til Siggerud, og sørover til Kråkstad. 

Like før jul i 1906 overdro Siggerud ungdomslag sin boksamling på 60 bind til kommunen. Disse bøkene skulle utgjøre grunnstammen i en folkeboksamling på Siggerud. I Kråkstad var Kråkstad frisinnede ungdomslag i gang med noe tilsvarende omtrent på samme tid. De hadde opprettet boksamlingen sin i 1902. De første årene var imidlertid utvalget magert og forbeholdt lagets medlemmer. I 1907 ble boksamlingen overdratt til Kråkstad kommune og Kråkstad folkeboksamling så dagens lys. Bildet viser Samfundsbygningen, 1934. Ski Folkeboksamling åpnet dørene for publikum her i 1922. Den første tiden holdt de til i et rom på loftet. I 1927 fikk de benytte et ledig klasserom i 1. etasje. Etter planen skal biblioteket flytte tilbake til dette området. Nytt bygg med bibliotek, kulturskole og videregående skole skal reises omtrent der det hvite huset til høyre på dette bildet står. Fotograf: ukjent.

De første årene
Den 8. november 1922 ble det første styremøtet for det nyopprettede biblioteket avholdt. Biblioteket hadde tilhold i Samfundsbygningen som lå plassert sentralt i Ski, omtrent midt på dagens torg. I starten benyttet de et lokale på loftet, men etter hvert ble det behov for mer plass. I 1927 fikk de flytte ned og benytte et klasserom som var ledig i 1. etasje.

Den første boksamlingen besto av kun 61 bøker. Bøkene var gitt av lokale lesesirkler. For å skaffe penger til flere bøker, ble det lagt ut innsamlingslister hos lokale kjøpmenn. I tillegg besluttet bibliotekstyret at man skulle prøve å få til en liten aftenunderholdning for å skaffe penger til folkeboksamlingen.

Situasjonen bedret seg noe da biblioteket fikk statsbidrag i 1924. Riktignok var dette bare på 400 kr, men det hjalp slik at man fikk kjøpt inn en del bøker. Omregnet i dagens penger tilsvarer det et beløp på i overkant av 8.500 kr. I 1926 hadde boksamlingen blitt såpass stor at den ble forsikret for 4.000 kr.

Lønnet ansatt og nye utlånsregler
De første årene ble biblioteket betjent av medlemmene i bibliotekstyret som utførte arbeidet på frivillig basis. I 1927 søkte styret midler til å lønne en bibliotekar. Ønsket ble etter hvert innvilget og 5. juni 1929 ble den første lønnede utlånsansvarlige ansatt. Dette var Øivind Schjønberg som mottok 50 kr i året for arbeidet.

I 1927 ble det også vedtatt regler for folkeboksamlingen. Det er tydelig at etterspørselen etter bøker var stor samtidig som folkeboksamlingens tilbud var ganske begrenset. Derfor ble det vedtatt regler som begrenset hvem som kunne låne og hvor mange bøker det var tillat å låne.

Folkeboksamlingen var etter disse reglene forbeholdt lokale lånere. Folk som kom utenbygds fra, måtte betale 2 kr i året for å få låne bøker. Videre kan vi lese at lånere bare kunne låne en bok om gangen med en lånetid på 14 dager. Lån av eldre bøker kunne fornyes en gang med ytterligere 14 dager. Barn helt opp til 16 år fikk bare låne bøker beregnet for barn. Skulle de låne bøker for voksne, måtte de ha med skriftlig tillatelse hjemmefra. Hver husstand, uansett hvor mange som bodde der, kunne bare låne inntil tre bøker om gangen.

De var også opptatt av smitte den gangen for 95 år siden. I §12 kan vi lese at det ikke tillates å låne ut bøker til personer eller hjem med smittsom sykdom. Skulle det oppstå smittsom sykdom i et hjem, måtte bøkene returneres snarest og deretter desinfiseres hvis det var mulig. Bildet viser Øivind Schjønberg i arbeid på Ski stasjon. Øivind Schjønberg (1902-1942) ble den første lønnede ansatte ved folkebok samlingen i 1929. Han satt for øvrig i bibliotekstyret og hadde hatt jobben på fri villig basis siden 1927 (sammen med andre medlemmer av styret). Schjønberg var ut dannet telegrafist og jobbet på Ski stasjon. Fotograf: ukjent.

Inntekter
Hvordan fikk folkeboksamlingen midler til innkjøp av bøker og andre utgifter i mellomkrigstiden? Hvis vi ser på regnskapsåret 1933, ble det bevilget 100 kr fra Ski kommune og like mye fra den lokale banken. I tillegg mottok folkeboksamlingen et statsbidrag på 195 kr. Dessuten hadde de fått inn 3,50 kr i purregebyrer. Disse knapt 400 kronene skulle holde til innkjøp av nye bøker, innbinding og reparasjon av bøker, lønn og forsikring. På grunn av svært små ressurser, så styret seg nødt til å begrense utlånet til barn. I 1933 besluttet de å heve aldersgrensen for lån til 13 år. Barna kunne i stedet benytte skolebiblioteket.

For å øke inntektene ble det for søkt ulike ting. 3. desember 1927 ble det arrangert en stor under holdningskveld i Samfundsbygningen der overskuddet skulle tilfalle folkeboksamlingen. Her bidro flere av Skibyens innbyggere med sang og musikk. I tillegg var det utlodning av kaker og bøker. Det hele ble avsluttet med dans. Inntektene fra loddsalget var imidlertid så lave at det ble besluttet å ikke foreta noen trekning. De fortsatte i stedet å selge lodd en stund til for å få inn litt mer penger.

En annen måte å få inn penger på, var at lånerne måtte betale inn en årskontingent for å få låne bøker. I 1933 ble den satt 1 kr i året. De mest populære bøkene i 1933 var for øvrig Knut Hamsuns August og Landstrykere, Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter og Sigurd Christiansens To levende og en død. Innføringen av kontingent førte til en kraftig nedgang i antall lånere, fra 280 i 1933 til 44 i 1934.

Årskontingenten ble for øvrig en kortvarig affære. I 1935 kom den første bibliotekloven og i henhold til denne, skulle utlån av bøker være gratis. Ordningen med kontingent måtte derfor avsluttes. I stedet forsøkte styret å få opprettet en lokal støtteforening for folkeboksamlingen.

Brannen
Den 3. oktober 1937 brant Samfundsbygningen ned til grunnen. For Skibyen var dette en mørk dag. Bygningen hadde vært Skis storstue og huset en rekke aktiviteter som nå måtte se seg om etter nye lokaler. Dette gjald også folkeboksamlingen. Riktignok ble det reddet ut en del bøker før bygningen brant ned, men bokbestanden ble kraftig redusert og besto da av 472 bøker – hovedsakelig bøker for voksne. Så å si alle barnebøkene gikk tapt i brannen. Bøkene fikk de lov til å oppbevare i uthuset til Bogers Hotell inntil videre.

Hos sadelmakeren i Salen
Etter hvert fikk bibliotekstyret ordnet med et nytt lokale – denne gangen i kjelleren til pinsevennenes bygg, Salen, som lå i sydenden av torget. Lokalet var langt fra ideelt. Det ble brukt som verksted av sadelmaker Johnsen, og folkeboksamlingen fikk bare benytte et hjørne i lokalet. Bibliotekstyret utsatte derfor innkjøp av nye bøker i påvente av muligheter for å finne seg et bedre lokale. Onsdag 23. mars 1938 åpnet folkeboksamlingen for utlån av bøker igjen i sadelmakerens verksted.

Høsten 1938 flyttet sadelmaker Johnsen og folkeboksamlingens avtale ble oppsagt. De fikk lov av Salens styre til å oppbevare bøkene i lokalet, men noen utlånsvirksomhet tillot de ikke. Dette ble heldigvis en kortvarig løsning. Den nye realskolen var i ferd med å bli reist ikke langt unna.

Til og fra realskolen
Våren 1939 ble bøkene flyttet inn i kjelleren på den nye skolen, men det skulle ennå ta noe tid før lånerne fikk slippe inn dørene. Dette skjedde først torsdag 8. februar 1940. Da kunne folkeboksamlingen endelig åpne dørene for publikum igjen. Nå hadde de fått lokaler i 1. etasje i det nye skolebygget. Lokalet omtales som lyst og pent og ble dessuten oppvarmet med sentralvarme. Styret for folkeboksamlingen hadde kjøpt inn nye bøker for rundt 1.000 kr og skulle også kjøpe bokskap til å oppbevare de i. Åpningstiden var torsdager kl. 19-20.

I tillegg til dette var det også ansatt en ny ansvarlig for boksamlingen. Like før jul i 1939 ble Hjørdis Olsen ansatt som bibliotekar med en godtgjørelse på 120 kr i året. Bibliotekarstillingen var langt fra noen heltidsstilling. Hjørdis Olsen var utdannet urmaker og jobbet i forretningen til faren som også var urmaker. Bildet viser Hjørdis Olsen, 1942. Hjørdis Olsen, gift Hoel (1911-1989) loset folkeboksamlingen gjennom vanskelige krigsår og en utfordrende etterkrigstid. Fotograf: ukjent.

Det skulle imidlertid bli en kortvarig tilværelse på realskolen i første omgang. Den 9. april 1940 inntok tyske styrker landet. En god del soldater ble stasjonert i Ski. Her overtok de flere bygninger og lokaler, blant annet folkeboksamlingens i realskolen. Folkeboksamlingen måtte dermed ut på flyttefot igjen. Urmaker Olsen bodde og hadde lokaler i Villa Soltun som lå ved Kirkeveien, like bak dagens rådhus. I 1940 flyttet han inn i nye lokaler i Torvang (Næss bygget). Folkeboksamlingen fikk da flytte inn i de gamle urmakerlokalene i Villa Soltun. Åpningstiden ble dessuten utvidet med en halv time, fra kl. 19 til 20.30, fremdeles kun om torsdagene. 

De nye styresmaktene blandet seg inn i driften av Ski folkeboksamling. Flere lokale NS-medlemmer gikk inn i folkeboksamlingens styre. I 1941 grep det nye styret inn og stoppet bestillingen av nye bøker. De ville forsikre seg om at de bøkene Hjørdis Olsen hadde bestilt var passende. Flere av bøkene i boksamlingen ble dessuten beslaglagt.

I 1942 ble det foretatt en storopprydning i boksamlingen. Akershus fylkes bibliotekinspektør Kjørvik sto for arbeidet. Alle bøkene ble katalogisert og faglitteratur og skjønnlitteratur ble adskilt. Faglitteraturen utgjorde imidlertid kun en liten andel, bare rundt 12 % av Ski folkeboksamlings ca. 600 bind. Bibliotekinspektøren roste familien Olsen og sa at «hos urmaker Olsen er det både husrom og hjerte rom» (ØB 14. august 1942). I tillegg ble det inngått et samarbeid mellom de to folkeboksamlingene i kommunen, Siggerud og Ski. Fra høsten 1942 av, kunne man låne inn faglitteratur fra hverandre.

I august 1943 intervjuet Østlandets Blad bibliotekar Hjørdis Olsen i forbindelse med at folkeboksamlingen åpnet dørene igjen etter sommerferien. Hun kunne fortelle om en kraftig økning i utlånet de siste årene. Pågangen var så stor den ene kvelden biblioteket var åpent, at man burde vurdere å ha åpent ytterligere en kveld i uka. De ivrigste lånerne var unge gutter og menn, men de to siste årene hadde også flere kvinner funnet veien til biblioteklokalet.

Lengre åpningstider
Hvis du skulle på biblioteket, var det lenge slik at du måtte gå dit på torsdagskvelden. De første årene var folkeboksamlingen åpen bare en time. Etter hvert ble dette utvidet til to timer, og seinere også to og en halv time. Høsten 1950 ble tilbudet kraftig forbedret. Da ble det også mulig å besøke biblioteket på tirsdagskveldene. Dermed var det to bibliotekkvelder i uka. Åpningstiden begge dager var kl. 18-20. For å få dette til, ble det ansatt en assistent.

Tilbake til realskolen
Folkeboksamlingen ble lenge hos urmaker Olsen. Først i mai 1952 flyttet de tilbake til realskolen. Bibliotekstyret kunne da fortelle til lokalavisen at boksamlingen var på ca. 2000 bind. De poengterte også at det var gratis å låne bøker, men at de hadde anledning til å oppkreve en liten mulkt hvis lånerne beholdt bøkene for lenge.

Lokalene i realskolen var langt fra ideelle. Bokreolene var plassert inne i materialrommet til gymnastikksalen, bak bukker, matter, springbrett og annet utstyr. Lokalene luktet tidvis stramt av svette. Fra gymnastikksalen like ved var det gjerne høylytt aktivitet som var lite forenlig med den roen som var ønskelig i biblioteket.

En kuvending
Folkeboksamlingen kunne rett og slett ikke bli over lang tid på realskolen. Heldigvis var en permanent løsning i sikte. Midt på 1950-tallet var byggingen av Ski rådhus i full gang. Et enstemmig kommunestyre hadde gått inn for at biblioteket skulle få lokaler i 3. etasje. Byggekomiteen sørget for at det skulle bli god plass til et hensiktsmessig og fullverdig bibliotek i det nye bygget. Det ble bestilt inn reoler og inventar, og bibliotekaren gjorde seg klar til innflytting. Like over nyttår i 1956 kom plutselig en kontrabeskjed. Kommuneingeniørkontoret skulle flytte inn i lokalene i stedet.

Kommuneingeniørkontoret holdt til i Bjerkholt, også kalt Holmengården. Da de flyttet ut derfra, ble lokalene ledige og Ski folkeboksamling flyttet inn. Holmengården lå ganske nært dagens biblioteklokaler, omtrent der kinoen holder til nå (i 2022). Bildet viser biblioteket i Bokhuset, 1970-tallet. Biblioteket flyttet inn da bygget sto ferdig i 1964 og holdt til her i 23 år, til 1987. Fotograf: Ski bibliotek.

I et intervju med Østlandets Blad like etter innflyttingen, uttrykker bibliotekar Hjørdis Hoel (Olsen) seg positiv til de nye lokalene som selvsagt var mye bedre enn materialrommet på realskolen. Hun er likevel skuffet over kommunestyrets kuvending der biblioteket brått måtte overlate de tiltenkte lokalene til kommuneingeniørene.

Det første arrangementet
Onsdag 14. november 1956 arrangerte biblioteket, i samarbeid med Ski folkeakademi, en litterær aften. Dr. Philip Houm holdt kåseri. Temaet var ‘Den baktalte gullalder’ og handlet om en del av mellomkrigstidens norske litteratur, særlig fra 1920-årene. Arrangementet trakk fullt hus i det nye biblioteket og Østlandets Blad omtalte det som «en berikende aften» (ØB 16. november 1956).

Utvidet tilbud
Biblioteket hadde lenge åpent to kvelder i uka, tirsdager og torsdager. Høsten 1959 ble tilbudet utvidet med en dag. Da kunne man også gå på biblioteket om onsdagene, og nå midt på dagen (kl. 10-13). Tanken bak dette var å kunne nå nye grupper. En del, ofte husmødre, hadde gjerne ærender i Skibyen på formiddagen. Nå kunne de også kombinere dette med et bibliotekbesøk.

Heltidsansatt bibliotekar
Hjørdis Hoel som styrte folkeboksamlingen, var ikke utdannet bibliotekar. Bibliotekjobben var noe hun hadde påtatt seg på kveldstid, i utgangspunktet bare et par timer om torsdagene. På dagtid drev hun urmakerforretning i Ski sentrum. Hjørdis Hoel sa opp bibliotekjobben høsten 1959 etter 20 års tjeneste. Hennes assistent overtok jobben på midlertidig basis.

Høsten 1961 besluttet Ski kommune å opprette en full stilling som bibliotekar ved folkeboksamlingen. I tillegg skulle det opprettes bibliotekfilial på Langhus. Siggerud hadde en egen folkeboksamling. Den skulle også legges inn under Ski folkeboksamling som en filial.

Våren 1962 ble Anne Marie Stensrud ansatt som bibliotekar. Hun ble den første bibliotekaren som var ansatt i full stilling, og hun var den første i stillingen i Ski som var utdannet bibliotekar. I tillegg til å styre folkebiblioteket i Ski, hadde hun også ansvaret for filialen på Langhus som åpnet i det nye skolebygget like før jul i 1962.

Bokutvalget på Langhus var magert den første tiden, bare 537 bind. Åpningstiden var mandager fra kl. 17 til kl. 20. Lånetiden, både i Ski og på Langhus, var nå på tre uker, og hver låner kunne låne med seg inntil fire bøker. Allerede i 1963 ble åpningstiden endret og utvidet.

Ny kommune og nye lokaler
I 1964 ble Ski og Kråkstad kommuner slått sammen til en kommune. I forbindelse med dette ble folkeboksamlingen i Kråkstad en filial under Ski folkeboksamling. Biblioteket besto dermed av et hovedbibliotek i Ski og tre filialer (Siggerud, Langhus og Kråkstad).

Hovedbiblioteket i Ski fikk dessuten nye lokaler. På vårparten i 1964 flyttet de inn i 2. etasje i det nyoppførte Bokhuset i Idrettsveien 4. I 1. etasje var det bokhandel og frisør. Lokalene var på rundt 250 kvm. Lokalet var u-formet rundt trappeoppgangen og hadde adskilte avdelinger for barn og voksne. I tillegg var det en stor lesesal, lytteboks, garderobe, toaletter, tekjøkken og arbeidsrom med nærmagasin. Lesesalen kunne benyttes som møterom utenom åpningstidene gjennom en egen inngang.

I 1966 ble åpningstidene kraftig utvidet. Fra 17. oktober hadde folkeboksamlingen åpent seks dager i uka. Det var kveldsåpent (kl. 14-20) mandager, tirsdager og torsdager. De øvrige dagene var åpningstiden fra kl. 10-14. Bare om søndagene var det stengt.

Ingen søkere til jobben
Anne Marie Stensrud jobbet bare noen få år i Ski. Våren 1966 fikk hun jobb som sjefsbibliotekar i Mo i Rana og flyttet nordover. Ski kommune lyste utstillingen i flere aviser, men fikk ikke inn en eneste søknad innen fristen. Årsaken lå i lønna. Fagforeningene oppfordret sine medlemmer til å ikke søke den ledige jobben siden lønna som ble tilbudt var altfor lav. Presset fra fagforeningene virket og jobben ble utlyst på nytt med tilbud om høyere lønn. Likevel var biblioteket uten leder hele høsten.

I 1967 tiltrådte Kjell Nordlie som sjefsbibliotekar. I den forbindelse avla Østlandets Blad biblioteket et besøk. Den nye bibliotekaren kunne berette om en kraftig økning i utlånet, med 21,6 % i 1966. De mest populære bøkene var Erik Byes Munnspill under åpen himmel, Sverre Løbergs selvbiografi fra krigen; Det jeg husker best, Bjørg Wiiks Nødrop fra en myk sofa, Einar Skjæraasens Bumerke og Kåre Rodahls Lev – og lev lenger (om stress, mosjon, søvn, kosthold og helse). Dersom biblioteket ikke hadde bøkene som lånerne ønskte, ble de bestilt inn fra fagbibliotek eller fra sentralbiblioteket på Skedsmo. Boksamlingen besto av ca. 13.000 bøker, inkludert bøker i filialene. Biblioteket hadde et lite utvalg av bøker på engelsk og planla å kjøpe inn noe på fransk og tysk også. Nordlie var også godt fornøyd med kommunens bevilgninger. I 1967 lå de på 20.000 kr, noe som utløste et like stort statstilskudd. Biblioteket hadde dermed 40.000 kr å rutte med. Han regnet med å kjøpe inn 2.000 nye bøker i løpet av året. Bildet viser Kjell Nordlie på jobb, 1970-tallet. Nordlie ledet biblioteket i perioden 1967 - 1986. Fotograf: Ski bibliotek. 

1970-tallet med større lokaler
Både hovedbiblioteket og filialene fikk større lokaler på 1970-tallet. Siggerud filial var først ute. I 1972 flyttet de fra skolen og inn i et nytt forretningsbygg (2. etasje i Arne Gjeviks forretningsbygg på Siggerudtangen). Biblioteket hadde da 150 kvm til disposisjon. Like store lokaler fikk også Langhus bibliotekfilial året etter. Da flyttet de inn i den nye ungdomsskolen. Kråkstad filial flyttet fra to små rom i samfunnshuset og inn i den nye fløyen på Kråkstad skole i 1974. Her hadde filialen 125 kvm til disposisjon. I 1976 var det hovedbiblioteket i Ski sentrum sin tur. Her ble de eksisterende lokalene utvidet slik at arealet økte fra 275 kvm til 400 kvm. Lesesalen, med 18 leseplasser, la beslag på rundt 70 kvm av det nye lokalet. Barneavdelingen ble også utvidet. Med mer plass ble det også mulig å ha flere og større arrangementer. Ulike lokale lag og foreninger begynte å ha møter i biblioteket, og det ble også forestillinger både for barn og voksne. I begynnelsen av april ble de nye lokalene innviet med sang og musikk av Anita Skorgan og Geirr Lystrup, og kåseri av forfatteren Terje Stigen.

Innsamling av gamle bilder
Et av lagene som benyttet biblioteket ofte, var Ski Historielag. På slutten av 1970-tallet begynte laget å samle inn gamle bilder fra Ski i samarbeid med biblioteket som sto for registreringen av bildene. Våren 1979 hadde det blitt samlet inn rundt 100 bilder og ytterligere 50 var på vei til bibliotekar Knut Davidsen for registrering. Noen av bildene ble hengt opp i biblioteket. Planen var ellers å samle alle bildene i en perm som skulle oppbevares i biblioteket. Her kunne alle som ville, komme og studere hvordan det en gang så ut i Ski. Det gode samarbeidet mellom bibliotek og historielag har fortsatt. Fotosamlingen har økt kraftig siden 1979 og har dessuten blitt digitalisert. I 2022 ligger det rundt 5000 lokalhistoriske bilder fra tidligere Ski kommune tilgjengelig på bibliotekets sider.

Besøk fra biblioteket
Midt på 1970-tallet kom biblioteket med et tilbud til de som ikke hadde mulighet til å komme og låne bøker selv. Det ble da startet opp en bokombringingstjeneste der bibliotekansatte kom hjem til lånerne med de bøkene de ønsket. I 1978 var det rundt tjue personer som nytte godt av denne tjenesten. I tillegg fikk også sykestua i Ski ukentlige besøk fra biblioteket.

Barnas bibliotek
Tilbudet til barn og unge var i mange år svært dårlig. Utvidelsen i 1976 bedret mye på dette og mange barn fant veien til lokalene i Idrettsveien 4. Mange oppsøkte biblioteket for å lese, høre på musikk eller spille sjakk. I 1982 sto de unge for rundt 30-40% av utlånene selv om tilbudet fremdeles var dårligere enn til de voksne.

Ny biblioteksjef og nye lokaler
Våren 1986 døde biblioteksjef Kjell Nordlie brått. Han hadde da vært sjef for biblioteket i 20 år. Bjørg Heie ble ansatt som ny sjef i august 1986. I august 1987 åpnet biblioteket dørene for publikum i nye lokaler i Idrettsveien 20. Flyttingen innebar en kraftig økning i arealet, fra 400 kvm til 750 kvm. De nye lokalene var lyse og trivelige og lå dessuten på gateplan noe som gjorde tilgjengeligheten enklere. 

Med bedre plass var det også rom for mer enn bare bøker. I de nye lokalene var det et eget TV/videorom, det var lokaler til møter og foredrag og plass til ulike utstillinger.

Tilbudet til barn ble også forbedret med en egen lesekrok der de kunne se i billedbøker, lese faktabøker og tegneserier, tegne og lytte til sanger og eventyr. Det ble også startet opp med eventyrstunder hver uke. 

Et annet nytt tilbud var forbrukeropplysning. Biblioteket hadde en stor tidsskriftsamling og en egen avdeling med informasjon fra stat, fylke og kommune. Det ble også satset på å kunne tilby fremmedspråklige et bedre utvalg av litteratur.

Åpningstidene i det nye biblioteket var mandager, tirsdager og torsdager kl. 14-20, onsdager og fredager kl. 12-16, og lørdager kl. 10-14. Bildet viser biblioteket i Idrettsveien 20, ca. 1990. Lokalene var lyse og innbydende og lå på gateplan. Biblioteket holdt til her i perioden 1987 - 1993. Fotograf: Ski bibliotek.

Flyttingen førte til en enorm vekst i bibliotekbruken. Høsten 1987 økte utlånet enormt. For barn ble det faktisk en fordobling av utlånet mens for voksne økte det med 50%. Antall henvendelser fra publikum økte også kraftig med over 100% og antall reserveringer hadde også økt til det dobbelte.

Ny flytting
Biblioteket ble ikke værende så lenge i Idrettsveien 20. Høsten 1992 ble det klart at Rema 1000 skulle sette opp et nytt forretningsbygg i Åsenveien, der de tidligere personalboligene til NSB sto. Mandag 15. november 1993 åpnet biblioteket dørene for publikum i helt nye lokaler i Åsenveien 8-10. Lokalene lå i 2. etasje rett over butikklokalene til Rema 1000. Det var heis opp så tilkomsten for de som var dårlige til beins, var bra - med mindre man brukte rullestol. Heisen var dessverre svært trang, noe som gjorde det vanskelig for rullestolbrukere å komme seg inn.

På 1990-tallet hadde biblioteket i perioder søndagsåpent, men ikke som en fast ordning. Søndagene i november 1995 holdt Ski bibliotek åpent kl. 12-17. I tillegg til vanlig utlån, var det også kaffeservering og eventyrtime. Dessuten ble det demonstrert ulike hobbyaktiviteter, én hver søndag. Her kunne man bli bedre kjent med tørking av blomster, rosemaling og fluebinding. Biblioteket var imidlertid stengt hver onsdag. Bildet viser biblioteket i Åsenveien 8-10, ca. 2000. Lokalene lå i 2. etasje, over Rema 1000. Fotograf: Ski bibliotek.

Til Langhus for å låne film
I 1997 ble det gjort forsøk på å få flere til å oppsøke bibliotekfilialen på Langhus. Dette var den filialen i Ski kommune med lavest publikumssøkning. Filialen ble pusset opp og åpningstiden ble nær fordoblet, fra 17 til 30 timer i uka. Langhus filial ble også den første i kommunen som begynte med utlån av videofilmer. Det ble kjøpt inn 140 filmer beregnet for barn og unge.

Internett
På slutten av 1990-tallet ble det stadig mer vanlig at folk fant informasjon på internett. Ski bibliotek hadde kjøpt inn en såkalt mulitimediamaskin i 1995. Denne var ikke tilkoblet noe nett, men brukerne kunne benytte ulike dataprogrammer.

Det ble stadig vanligere at bibliotek kunne tilby internett til sine brukere. På slutten av 1990-tallet kunne også brukerne av Ski bibliotek benytte seg av et slikt tilbud. Hovedbiblioteket i Ski fikk to maskiner mens filialene fikk en maskin hver.

Med utsikt mot storsenteret
I 1995 åpnet Ski storsenter dørene for første gang. Det nye senteret trakk til seg mange kunder og veien fra senteret og bort til biblioteket var ikke så lang. Det falt derfor flere naturlig å legge turen bortom. I løpet av 1995 økte utlånet med 10%.

Biblioteklokalene over matbutikken var på i overkant av 1000 kvm, og slik sett noe større enn i Idrettsveien 20, men plasseringen i 2. etasje var ikke så gunstig. Det var likevel håp om noe bedre. For gjennom vinduene mot vest kunne man se storsenteret som var i ferd med å bli enda større. Og inn i den nye delen skulle også biblioteket flytte.
Høsten 2000 ble det endringer i ledelsen. Bjørg Heie gikk da av som biblioteksjef og Kirsten A. Furulund overtok.

Stort senter - levende bibliotek
16. oktober 2003 åpnet biblioteket i helt nye lokaler i Ski storsenter. Ordfører Georg Stub sto for den offisielle åpningen. Etter å ha klipt det røde båndet, sa han: «Dette er en stor dag for Ski kommune. Jeg håper brukerne vil fylle dette lokalet med undring, spørsmål, lesing og søking etter informasjon. Da blir det et levende bibliotek» (ØB 17. oktober 2003).

I de årene som har gått siden den gang, har Ski bibliotek vært nettopp dette; et levende bibliotek.

Se mer: Gylne Sider 2022 nr 2.