Asper-diplomet er den vanlige betegnelsen på det eldste dokumentet i Riksarkivet som er skrevet på norsk (gammelnorsk), og som også er det eldste norske kongebrevet som er bevart i original. Brevet er udateret, men er utstedt av kong Fillippus Simonsson, som regjerte på Østlandet i perioden 1207–1217. Adressatene er innbyggerne i Mossedal ( Hobøl). Asper er en gård i Kråkstad, nabobygda til Hobøl. Det er en tvist om rettigheter til denne gården som har utløst kongebrevet. Selv om brevet er kort og konsist, gir Asper-diplomet opplysende glimt inn i helt sentrale temaer i norsk middelalderhistorie. Bildet viser det orginale Asper-diplomet. Foto Riksarkivet.Teksten
I oversettelse til moderne bokmål lyder teksten:
Kong Philippus sender alle mossedøler som vil være lydige mot oss, Guds og sin hilsen. Når det gjelder den eiendom og utmark som kong Inge ga Hovedøy til miskunn for seg fra den gården i Follo som heter Asper, så er det fortalt oss at dere har gått frem med strid og begjærlighet og gjort krav på den eiendommen uten rett, og slik gjort den unyttig for munkene på Hovedøy. Nå har de vunnet eiendommen ved rettsak, slik Simon lagmann har tolket loven om dette. Hvis nå noen mann er så dristig at han gjør dem eller deres leilendinger skadeverk, på gjerder eller grinder eller på noe som har tilhørt gården fra gammelt eller nylig, da skal han miste ikke mindre enn liv og lemmer hvis vi kan få tak i ham. Lev vel.
I størrelse og utforming gjør ikke dokumentet mye av seg, 14 x 5,5 cm med åtte linjer skrevet med penn og blekk på pergament. Kongeseglet som har vært festet ved pergamentet, er borte. Men budskapet i brevet er alvorlig nok, med en kongelig trussel om lemlestelse og død dersom bygdefolket ikke føyer seg. Bildet viser Asper-diplomet i transkribert i Diplomatarium Norvegicum bd. 1.Hva dreide saken seg om?
Kong Inge (enten Inge Haraldsson Krokrygg , regjeringstid 1136–1161, eller Inge Magnusson baglerkonge som regjerte 1196–1202) hadde gitt «eiendom og utmark» i Asper til klosteret på Hovedøya i Oslo. Brukeren eller brukerne på Asper var dermed blitt leilendinger under klosteret (mens de altså tidligere måtte svare leieavgiftene til kongen). Ordlyden «av gården som heter…» («or bø theim er Aspar heita») tyder på at overdragelsen bare gjaldt en del av gården.
Det er ikke helt klart hva uenigheten handlet om. Det kan ha vært én eller flere bønder fra Mossedal som hevdet eiendomsretten til gårdsparten, slik at det oppsto en hjemmelsstrid mellom jordeiere (klosteret og mossedalfolkene). Men vi skal legge spesielt merke til uttrykket «uttvægh» som brukes både i selve diplomteksten og i overskriften på baksiden av brevet: «…um utveghenn a Auspum». Utveg er her et ord for utmark. Tvisten kan altså ha dreid seg om retten til å utnytte skog og mark til beite, fôrinnsamling, ved, bygningstømmer og så videre. Kanskje hadde munkene latt leilendingene sine på Asper gjerde inn et utmarksområde som bønder i Mossedal til da hadde utnyttet i sameie eller i allmenning? Advarselen om at det skal gå mossedalfolkene ille om de for eksempel gjør skade på gjerde og grinder styrker denne gjetningen. I så fall blir tvisten en konflikt mellom privat eiendomsrett og kollektiv bruksrett. Partene er i så fall på den ene siden munkene og leilendingene deres på Asper, og på den andre siden bønder i Mossedal.
Tvisten har vært lagt fram for lagmannen, som var en kongelig oppnevnt lovkyndig. Før det kom så langt, kan saken ha vært oppe på bygdetinget, eller kanskje bare for en tvistenemnd. Rettsavgjørelsen som lagmannen kom fram til, gikk mossedølene imot. Men de hadde åpenbart ikke villet gi seg med dette. Så kommer kongen inn i bildet med trusler om drastiske straffereaksjoner om de ikke føyer seg.
Middelaldersamfunnet gjenspeilet
Via Asper-diplomet blir vi for det første presentert for leilendingsvesenet , som i løpet av tidlig- og høymiddelalder blir det dominerende jordeiersystemet i landet, og som virker bestemmende inn på mange andre særtrekk i tiden. De jordeierne vi møter i diplomet, er først kongen, deretter klosteret på Hovedøya, som var grunnlagt et halvt århundre før Asper-diplomet. Konge og kirke ble de største godseierne i Norge i denne perioden.
At et kloster i Oslo eide en gård i Kråkstad, og selve eksistensen av et godseiende kloster er et tegn på at kirken har oppnådd stor makt og organisasjon. Jordgaven fra kongen er et eksempel på en viktig kilde til kirkens oppsamling av gods og eiendom. Klostre og bykirker fikk gjerne sitt økonomiske fundament gjennom kongelige donasjoner. Vi får også kort vite om motivasjonen bak Kong Inges overdragelse. Han gir gårdspartiet Asper til klosteret «til miskunn for seg». Ved fromme gaver håper han å finne nåde hos Gud. Slike sjelegaver i form av gårder eller gårdparter ble gitt i tusenvis av konger, stormenn og bønder gjennom hele høy- og senmiddelalderen.
Bak opplysningen om lovutredningen fra lagmannen aner vi et rettsvesen som til en viss grad er skilt fra og hevet over bygdesamfunnet. Kongen stadfester at lagmannens «avgjørelse» gjelder som dom. Tidligere var lagmannen bare sakkyndig hjelp for de utvalgte bøndene som skulle felle selve dommen.
Se mer: lokalhistoriewiki.no