Den første eieren
Begynnelsen på historien om Arveset er også historien om poståpner Svanhild Sørlie. Hun ble født i Vestby i 1879. 4.juli 1905 ble hun beskikket til poståpner i Ski. I folketellingen for 1910 ser vi at hun er bosatt i forretningsgården Vanaheim sentralt i Ski. Poståpneriet lå til å begynne med på stasjonen, men flyttet etter hvert til Nygård.
Det er litt usikkert akkurat når Arveset ble oppført. Bygget ble trolig først oppført som bolig for Svanhild Sørlie. Det var byggmester Iver Heier som sto for byggingen. Mye av materialene kom fra en gammel lokomotivstall som hadde stått på stasjonen. I desember 1914 kunngjorde Svanhild Sørlie at hun skulle bygge på huset sitt. 1.juli 1915 sto det nye tilbygget klart og poståpneriet flyttet inn hit. Tilbygget var på 32 kvm og inneholdt blant annet 104 postbokser.
Svanhild Sørlie hadde lange og strevsomme dager som poståpner. Arbeidsdagen startet kl.7 om morgenen og varte til kl.21 om kvelden. I 1918 kunne hun fortelle at hun ikke hadde hatt en eneste fridag i løpet av de 13 årene hun hadde jobbet i Ski. Ting kan tyde på at arbeidsbelastningen til slutt ble for mye for henne. Sommeren 1919 døde Svanhild Sørlie av lungebetennelse, tre måneder før hun ville ha fylt 40.
Seinere eiere
Sammen med Svanhild bodde også søsteren, Aslaug. Hun åpnet butikk i Arveset i 1915. Her solgte hun stoff, klær og broderier. Da søsteren døde i 1919, arvet hun bygget. Det var imidlertid andre som drev poståpneriet som ble til postkontor i oktober 1919. Postkontoret flyttet i 1926 til den nyoppførte Postgården. Aslaug Sørlie ble heller ingen gammel dame. Hun døde sommeren 1932, bare 48 år gammel. Bildet viser Aslaug Sørlie i butikken sin, 1920-tallet. Aslaug Sørlie drev butikk i Arveset i årene 1915-1932. Fotograf: ukjent.
De to søstrenes foreldre, Carl Johan og Agnes Kaspara Sørlie, flyttet til døtrene i Ski da han ble pensjonist i 1915. Etter at Aslaug døde i 1932, var det Carl Johan som arvet bygget. Han eide det fram til 1937. Da ble det solgt til Ingeborg Bryntesson for 41.000 kr.
Ingeborg Bryntesson eide ikke bygget så lenge. Hun døde brått og uventet 23. februar 1939, bare 52 år gammel. Hennes arvinger solgte bygget til Sæbjørn Sander seinere samme år.
Et nedslitt bygg
Arveset kom etter hvert i kommunalt eie. Utover på 1950-tallet begynte det å bli svært nedslitt. I tillegg til butikklokaler, var det også flere kommunale leiligheter i huset. På et møte i kommunestyret i august 1958, beskreiv Hartvig Svendsen (Ap) det som et rottereir som ikke kunne stå lenger. Thormod Kandahl (H) mente det var forferdelig at folk måtte bo slik. Han anbefalte at bygget ble tømt fortest mulig.
Det var imidlertid boligmangel i kommunen og ikke gjort i en håndvending å ordne med nytt bosted for beboerne. I desember samme år ble det besluttet at bygget skulle rives innen to år. I stedet skulle det reises en forretningsgård her. Det skulle også bygges kommunale leiligheter på Østre Finstad til erstatning for de som ville forsvinne når Arveset ble revet. Bildet viser Carl Johan Sørlie, 1941. Sørlie var stasjonsmester i Mysen i perioden 1896 1915. Da gikk han av med pensjon og flyttet til Ski. Han eide Arveset i fem år, fra 1932 til 1937. Fotograf: ukjent.
Bygget ble sannsynligvis revet rundt 1960. I en avisartikkel sommeren 1959, blir det diskutert hva som skal skje med Arveset-tomta. På et flyfoto tatt samme sommer kan vi se at Arveset fremdeles står på plassen sin i Idrettsveien, men siden det er tomta som blir diskutert i avisartikkelen, tyder dette på at bygget snart vil bli fjernet. Noen år seiere, like før jul i 1963, sto Kvakkestadgården klar til bruk der Arveset en gang hadde stått, og de første kundene kunne gjøre julehandelen i moderne og tidsriktige lokaler.
Se mer: Gylne Sider 2020 nr 1.