Brev fra Blokka: Jeg tror, jeg tror på sommeren…
Det er bare vi godt voksne som husker Elisabeth Grannemann og hennes schlæger fra 1972. Vi har noen perifere bekjente på Facebook som ikke kan la være å proklamere at i natt snur sola og det er ikke lenge til jul. De kan holde tåta på seg. Varmen kommer etter at tre av åtte jordbærplanter på kjøkkenverandaen har tatt kvelden i for mye regn og kulde. Vi har til og med det vi vil kalle forhenværende bekjente som minner om nyss avdøde Kirsti Sparboe og hennes «En sommer er over». Den kom også i 1972. De kan ta seg en bolle!
Vi har vært en snartur i Dalen for å feire Pride eller Fjellfri som det heter på de kanter. Det er lite strutsefjær og bare rumper der. Der har vi ulltrøye med lange ermer under munter T-skjorte mens vi holder på partyteltet til paroleverkstedet som truet med å ta av på egne vinger. Der oppe har de klare værvarsler: - Bærer skaran til St. Hans, blir det sen vår. Det lå fortsatt snøklatter på Tronfjell.
Men selv meteorologisk på Blindern mener at sommeren kommer i morgen. Siden vi stoler på faglig fundert fakta, har vi tatt sjansen på å pakke bort vintertøyet i walkinklosettet, og tatt frem sommerkjoler og shortser. Vi har ikke turt å plage omgivelsene med å opptre offentlig i shorts, men vi har et par i skuffen til intern bruk.
Vi oppfordrer gamle folk til å skrive ned barndomsminner til glede for senere slekter. Vi holder stadig foredrag om det. Og vi tenker tilbake på barndommen på tidlig 50-tall (født 1947) om hvordan vi feiret St. Hans. Du store Alpakka – feiret vi St. Hans? Det kan vi virkelig ikke huske at vi gjorde. Nå feires det med digre bål – Årets bål i Ålesund ble målt til 35 meter høyt i år.
Selv skal vi tilbringe tirsdagen på Breivoll i Ås (Velkommen!) i et partytelt mens vi sammen med en «lærling» skal ansiktsmale en lang kø av unger som skal få ansiktsmaling som løve eller supermann eller kanin eller noe annet de synes er supert. Ungene venter tålmodig i kø. Foreldrene er ikke like tålmodige. Men i år skal vi lage kønummer så foreldrene slipper å ergre seg.
Egentlig burde vi feiret i natt. Sommersolverv inntreffer mellom 20. og 22. juni, og faller nær den kirkelige minnedagen for døperen Johannes 24. juni. Markeringene av denne dagen, sankthans (jonsok), er til døperen Johannes (Hans). For å markere sankthans ble huset i gamle dager (steinalderen for dagens unge) pyntet både innvendig og utvendig med blomster og bjørk.
Det var en skikk at kona på gården på sankthans skulle «vekke opp åkrene». Da gikk hun rundt i alle åkrene, og ved hver av dem tok hun et par strå og noen blomster, som hun så bandt sammen i en krans. St. Hans natta skulle man også samle blomster og planter til medisinsk bruk. For å styrke den magiske medisinske virkningen skulle man gjøre dette naken. Da er det lurt å advare naboene først. Ifølge tradisjonen skulle man legge sju blomster under hodeputa for å drømme om den man skulle bli gift med. Det skal vi i alle fall ikke gjøre. Takk, vi har det bra alene.
Ifølge folketroen var heksene på St. Hans aften ute på ferd til heksesabbat med djevelen, som foregikk på Bloksberg. Vi kjenner ikke så mange hekser, men en av dem er i ferd med å få en ny vei i nabolaget og onde tunger har foreslått Bloksberg som veinavn.
Nei, sommeren begynner og planene er klare: Det blir Camp mormor med kåring av årets is, Østfoldbadet, Gokart, Lego og sene kvelder. Det blir Camp Symaskin i Nordbyveien med søm av smekker for voksne og forklær til årets julemesse. Det blir Danmarksferie der det er godt å være norsk, selv for hunden Maja som har fått ekstra Rabiesvaksine og ormekurer og pass. En kjapp tur på Arendalsuka, loppemarked, sølvbryllupsfeiring og plutselig er det høst!
Nyt sommeren! Det er lenge til jul!
