Ragna Bjørnstad

Ragna Bjørnstad var den første faste tannlegen i Ski. Hun startet opp praksisen i 1908 og jobbet i Ski fram til 1939.

Unge år
Ragna Bjørnstad var født 15. juli 1886 i Spydeberg. Hun var datter av Lina (f. Berger) og Edvard Dingstad. Faren var både bonde, bankdirektør og trelasthandler. Ragna var nummer fem i en barneflokk som til slutt talte ti barn. Bildet viser Ragna Bjørnstad, 1941. Fotograf: ukjent. 

Etter endte tannlegestudier i 1907, dro hun til Brumunddal. Mens hun jobbet der, møtte hun Olaf Johannes Bjørnstad som jobbet som advokatfull mektig. De to giftet seg 5. desember 1908. Paret fikk etter hvert fem barn: Eilif (f. 1911), Kirsten Rigmor (f. 1912), Ingar Jan (f. 1915), Birgit Ingrid (f. 1917) og Odd Gunnar (f. 1920). 

Høsten 1908 flyttet de til Ski. Her bosatte de seg i huset Fredbo i Kirkeveien. I 2. etasje installerte Ragna tannlegekontor. 15. oktober 1908 kunne hun for første gang ønske pasienter velkommen. 

Den første tannlegen 
Det var ikke noen tannlege i Ski før Ragna Bjørnstad slo seg ned her. Riktignok hadde en tannlege Gjertsen fra Oslo kommet innom noen timer om lørdagsettermiddagene på vårparten i 1908, men tannstellet i Ski var skrøpelig. Noen hadde gått til legen, dr. Eger, med plagene sine. Andre hadde oppsøkt skomaker Halvorsen. Begge var i stand til å trekke ut vonde tenner og flere med tannverk fortsatte å oppsøke disse to den første tiden etter at Ragna Bjørnstad åpnet praksisen i Ski. 

Ski fikk ikke elektrisk strøm før sommeren 1917. I årene fram til da måtte Ragna Bjørnstad stå og tråkke for å kunne drive boremaskinen. Gullet som måtte settes inn i tennene, måtte hun banke inn med en automathammer. Det var også dårlig med lys. Hjemme i huset hadde de hele 13 parafinlamper i gang. 

Ragna Bjørnstad engasjerte seg i sanitetssaken og var en av stifterne av Ski Sanitetsforening i 1913. Et av tiltakene som foreningen satte i gang, var gratis tannundersøkelse for skolebarna. Her var selvsagt Bjørnstad sentral. Hun undersøkte barnas tenner og trakk ut de som var betente. Dette var en forløper til gratis tannpleie for skolebarn som først kom i 1930. 

Ragna Bjørnstad jobbet som tannlege i Ski fra 1908 til 1939, men hadde et opphold i årene 1917 til 1922. Da var hun opptatt med egne småbarn. Bildet viser Vestraat og Villa Fredbo, ca. 1910-1920. Vestraat til venstre og Fredbo til høyre. Fotograf: ukjent. 

Flere tannleger
Etter hvert startet flere tannleger virksomhet i Ski. De to første, Wilhelm Gedde-Dahl (i 1919) og Ernst Sommer Hefting (i 1922), ble her bare i 3-4 år før de dro til hovedstaden og etablerte seg der.
 
Litt seinere i mellomkrigstiden etablerte flere tannleger seg i Ski, og de holdt det gående i svært mange år. Arne Kvakestad startet opp i 1927 og jobbet som tannlege i Ski i 61 år, fram til han døde i 1988. I 1934 startet Olav Dag Viken opp privatpraksis i Ski. Han holdt det gående helt til 1978. Magnus Gerhard Frogner startet opp privatpraksis i Ski i 1937 og jobbet her til 1980.

En opplevelse for livet 
Våren 1947 la Ragna Bjørnstad ut på en lang reise, helt til Finnmark. Det meste av fylket hadde blitt brent ned i 1944 da tyske styrker trakk seg tilbake. Hun slo seg ned i Havøysund, men fartet en god del rundt i fylket. Der nord hadde de ikke hatt tannlege siden 1941 så behovet var stort. Arbeidsdagene ble da også riktig lange. Det hendte klokka hadde passert midnatt med god margin før hun kunne avslutte og gå til sengs. Det var dessuten ikke elektrisk strøm i dette området, så hun måtte til med å tråkke boremaskinen igjen.

Det var nok ikke helt tilfeldig at Ragna Bjørnstad søkte seg mot nord. Sønnen Ingar Jan utdannet seg til lege. Under krigen jobbet han en del i Finnmark og 31. mai 1946 ble han ansatt som distriktslege i Måsøy med bopel i Havøysund. Det er ikke utenkelig at han gjennom sitt virke ble oppmerksom på behovet for tannlege i distriktet og kontaktet sin mor.

Det ble en strabasiøs tid for tannlegen som fylte 61 år sommeren 1947. Noen ganger måtte hun overnatte i trekkfulle rorbuer. Andre ganger ble det en liten dupp i en taukveil på dekket på den lokale skyssbåten. Det ble også fisketurer på Finnmarksvidda med reinsdyr og pulk for å nå fram til folk som trengte tann behandling.

Selv om det mang en gang kunne være slitsomt, var arbeidet givende og ga mersmak. Det ble til sammen fire somre og en vinter i Finnmark. Høsten 1950 forlot hun fylket for siste gang. I et tilbakeblikk gjengitt i Østlandets Blad, beskriver hun tiden i nord som «mitt livs opplevelse» (ØB 13. juli 1956).

En gammel dame på sykkel
Det var ikke uvanlig å se Ragna Bjørnstad på sykkel i Skibyen. Helt til hun var godt oppi 80-årene tråkket hun rundt på en velbrukt sykkel på vei til og fra sanitetsmøter eller for å besøke venner og kjente. Ragna Bjørnstad ble ei gammel dame. Hun døde sommeren 1976, en måneds tid før hun ville ha fylt 90.

Se mer: Gylne Sider 2023 nr 2.