Lina Gjelsvik
Lina Gjelsvik (1885-1968) bodde i Ski i over 50 år. Hun var særlig opptatt av husflid, nyttevekster og bondekvinnenes kår. Hun var også svært engasjert i arbeidet med å utarbeide en egen bunad for Akershus. Bildet viser: Lina Gjelsvik ved rokken iført sunnmørsbunad, 1924. De to døtrene Liv (ved bordet) og Aasa (på golvet) titter bort på fotografen. Bildet er tatt i familiens hjem i Kirkeveien i Ski. Fotograf: ukjent.

Oppvekst og utdanning
Lina Gjelsvik var født på gården Relling i Norddal på Sunnmøre i 1885. Hun var nest yngst i en søskenflokk på ni. Gården var så liten at den ikke kunne brødfø en så stor familie. Faren måtte derfor ta seg arbeid som bygningsarbeider for at de skulle få endene til å møtes. Hjemme var det mora som styrte gården. Hun var ei framsynt kvinne som ivret for at barna, også døtrene, skulle få seg utdanning.

Lina tok fortsettelsesskole og amtsskole hjemme på Sunnmøre før hun dro bort fra hjemtraktene. Reisa gikk først til Asker. Der gikk hun på husholdnings-skole i skoleåret 1904-05. Høsten 1905 deltok hun på statens kurs for husstellærerinner i Oslo. Deretter fortsatte ferden til Danmark. I 1907 tok hun eksamen ved Sorø husholdningsskole på Sjælland.

Arbeid og ekteskap
Etter endt utdanning fikk hun seg arbeid i hjemtraktene. Høsten 1907 tiltrådte hun stillingen som husmor og skolekjøkkenlærerinne ved Sunnmøre Amtsskole. Året etter, i 1908, opprettet hun det første omreisende kurset i husstell i Møre og Romsdal. Dette kurset styrte hun selv i noen år. Bildet viser: Lina Gjelsvik, 1912. I 1912 flyttet hun til Bodin. Der var hun bestyrerinne ved Nordland husmorskole. Fotograf: Hulda Szacinski.

I 1910 gikk ferden videre. Da ble hun ansatt som husstellærerinne ved Kristian Amts husmorskole like ved Gjøvik. Hun jobbet der fram til 1912.

Hun flyttet så nordover til Bodin, like ved Bodø. Her hadde hun fått seg jobb som bestyrerinne ved Nordland husmorskole. Det var nok ikke tilfeldig at hun reiste nettopp hit. Hun overtok jobben etter søstera, Gurine, som hadde jobbet her siden 1907.

Nordland husmorskole var på den tiden samlokalisert med Nordland landbruksskole. Dette var en svært ugunstig ordning for husmorskolen, men for Lina hadde det sine fordeler. På landbruksskolen underviste nemlig en ung mann som het Eystein Gjelsvik. De to ble snart kjente og søt musikk oppstod, som det heter. De giftet seg og fikk etter hvert to sønner, Odd og Tore.

Til Ski
I 1917 ble Eystein ansatt som konsulent og leder av bureisingsarbeidet i selskapet Ny jord. Familien flyttet da til Ski og bosatte seg i Villa Brustad i Kirkeveien, ikke langt fra kirken. I 1918 fikk paret datteren Liv og tre år seinere ble yngstedattera Aasa født.

Etter at hun giftet seg, sluttet Lina i arbeidet som lærer, slik skikken var på den tiden. Hun fikk likevel en travel hverdag. I sommerhalvåret var ektemannen mye ute på reise i forbindelse med jobben og Lina måtte ta seg av barn, hus, hjem og en stor hage.

Selv om hun hadde sluttet som lærer, sluttet hun ikke å engasjere seg i de sakene som lå hennes hjerte nærmest; husstell og husflid. Hun ble valgt til en rekke tillitsverv. Hun ble formann i Akershus husstellutvalg, formann i Ski bondekvinnelag og styremedlem i Ski sanitetsforening. Hun var med på å stifte Akershus husflidslag og Akershus bondekvinnelag. Hun var også formann i husflidavdelingen på Follo-utstillingen i 1939. Hun jobbet også forlin saken og satt i styret i Nyttevekstforeningen. I tillegg jobbet hun for å få lagt fylkeshusmorskolen til Ski.

Akershusbunaden
Lina Gjelsvik hadde stor interesse for nasjonaldrakter. I 1934 startet hun arbeidet med å utforme en egen bunad for Akershus. Bunaden skulle fungere som et samlingsmerke for bygdene rundt Oslo. Hun fant inspirasjon til bunaden flere steder i fylket. Snit tet på drakten var bygd over en 200 år gammel kvinnedrakt fra Sørum på Romerike. Trøya var inspirert av motivet på et gammelt skap fra Såner. Vevkunst neren Ingeborg Arbo (1872-1958) bidro med utkast til stakken som skulle veves i ulike farger som på den tiden ble betraktet som norske.

Arbeidet tok lang tid, blant annet på grunn av materialmangel under krigen. Først i 1951 kunne hun legge fram bunaden til godkjenning. Nå ble det til slutt ikke noe av akershusbunaden, bortsett fra et par prøvedrakter. Motene endret seg og etter krigen ønskte mange seg broderte drakter. Akershus var dessuten først og fremst en administrativ enhet uten gamle, enhetlige bygde- og kulturtradisjoner. Dette medvirket til at det var vanskelig å skape noe som opplev des som felles for hele fylket.

Dersom du ønsker å ta en titt på akershusbunaden som Lina Gjelsvik skapte, finner du den på Follo museum. Du kan også lese mer om Lina Gjelsvik og arbeidet med bunaden i Follominne 2016.

Se mer: Gylne Sider 2020 nr 1.